r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Tre kulturhistoriske bygg i Rogaland fredet

Haraldsgata 37 i Haugesund. Foto: Rogaland fylkeskommune

Skriv

Tirsdag 2. oktober ble Gården Øya i Eigersund, Øvre Strandgate 60 i Stavanger og Haraldsgata 37 i Haugesund fredet av Riksantikvaren.

– I dag freder vi tre bygninger av nasjonal verdi, alle i Rogaland, sier riksantikvar Jørn Holme.

– En gård fra 1700- og 1800-tallet, et typisk hus fra 1860-tallets Stavanger og en Haugesund-villa fra 1920-årene blir nå bevart for fremtiden.

Løa på Gården Øya er den kanskje mest spesielle av bygningene på gården. Den er en fasgardsløe, en type løe som tidligere var svært utbredt i Dalane. I dag er det kun to fasgardsløer igjen, denne og en på Barstad i Sokndal kommune. Det unike med fasgardsløer er at bjørkeris er benyttet som kledning på hele eller deler av bygningen. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Gården Øya i Eigersund

Gården Øya er et unikt kulturhistorisk anlegg hvor det aldri har vært drevet med moderne redskaper. Bygningene på gården Øya er datert til 1700- og 1800-tallet, men området har vært bebodd og dyrket lenge før den tid. Arkeologiske dateringer fra et ildsted som ble funnet under gulvet i våningshuset viser at området ble bebodd senest i førromersk jernalder (altså fra 500 f. kr – år 0).

Gården er et viktig eksempel på en type gård som har blitt drevet i Dalane på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Den er den eneste gjenværende i sitt slag, og har beholdt sin gamle tunstruktur med våningshus, løe og steinfjøs plassert rundt en glattskurt bergflate (treskeberg). Fredningen omfatter våningshuset, fjøset, løe (Fasgardsløa) og kvernhus, med eksteriør og interiør. Tunet, den gamle veien, kanalen til kvernhuset, og et område rundt bygningene er også fredet.

Øvre Strandgate 60, Stavanger. Foto: Rogaland fylkeskommune

Øvre Strandgate 60 i Stavanger

Øvre Strandgate 60 er et typisk hus for 1860-tallets Stavanger, og må sannsynligvis være det best bevarte i byen fra denne perioden. Huset er oppført i slutten av den oppgangstida fra 1808 til 1870 som var basert på fiske og eksport av vårsild. Byen vokste i folketall og tetthet i denne perioden. Samtidig meldte det moderne samfunnet seg, og etter sildeepoken gikk Stavanger inn i en overgang der næringslivet gikk over fra å basere seg på fiskeri og skipsfartsnæring til industri. Byggherren, skipper Carsten Jespersen Eckmann, kan ha tatt del i denne oppgangen og benyttet sine penger til å oppføre et helt nytt hus.

Mange av de originale bygningsdelene har overlevd i nesten 140 år, og det gjør huset til et enestående «tidsvitne». Hovedbygningen er stilmessig utformet i overgangen mellom empire- og sveitserstil. Bakgårdsbygningen og utearealene er mer eller mindre uendret siden 1860-årene. Fredningen omfatter hovedbygningen med bakgård og portrom.

Et annet og viktig innslag i norsk dagligliv på denne tida var utvandringen. Husets byggherre, Carsten Jespersen Eckmann, velger å emigrere til USA i 1891. Huset og dets historie forteller mange sider ved det livet som Stavangers innbyggere hadde i løpet av 1800-tallet.

Haraldsgata 37 i Haugesund. Foto: Rogaland fylkeskommune

Haraldsgata 37 i Haugesund

Haraldsgata 37 er en borgerlig villa med eksteriører og interiører fra 1920-årene. Eiendommen er opprinnelig tegnet i jugendstil av arkitekt Einar Halleland i 1900 og skal være bygget i 1901 for skipsreder Knut Knutsen og hans familie. Knutsen-familien fikk i 1920 arkitekt Ole Landmark til å tegne en helt fornyet utgave av bygningen til slik vi kjenner den i dag.

Huset var hjemmet til den markante skipsrederen Knut Knutsen og hans hustru Elisabeth, som har betydd svært mye for Haugesund by. Knut Knutsen kan nok regnes som Haugesunds største forretningsmann gjennom tidene. Før han døde i 1946 var han eneinnehaver av Norges nest største rederi, som bestod av en stor handelsflåte med linjeskip og tankskip, samt hvalkokeriet Suderøy og oljeselskapet Vestenfjeldske Oljeselskap NOR. Rederiet skapte betydelig aktivitet og har satt mange spor i byen. Elisabeth og Knut Knutsen har skrevet seg inn i Haugesunds bygningshistorie, og mange bygninger og offentlige rom kan tilskrives dem.

Fredningssakene er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune.