Amundsens hjem på Svartskog
Amundsens hjem på Svartskog fra rundt 1920. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Polarinstitutt
Roald Amundsens spennende liv rommet også hjemmehygge ved Bunnefjorden på Svartskog. Interiøret i hjemmet som han kalte Uranienborg, bærer preg av eventyrene hans.
Uranienborg
Amundsens hus på Svartskog fikk navnet Uranienborg, som en hyllest til hans barne- og ungdomshjem i Uranienborgveien 9 i Kristiania. Sannsynlig valgte han dette navnet også basert på inspirasjon fra Tycho/Tyge Brahes slott og astronomiske observatorium Uranienborg i Danmark. Amundsen kalte også sitt eget astronomiske observatorium i Gjøahavn for Uranienborg.
Amundsen avbildet som liten gutt, sannsynligvis fra 1875. Foto: Nasjonalbiblioteket.
Hjemmet i Svartskog ble stort sett brukt av Amundsen som et pusterom mellom ekspedisjoner og foredragsturneer. I mange av disse rolige stundene hjemme skrev han også sine bøker. Blant andre skrev han her sin siste bok «Mitt liv som polarforsker», utgitt i 1927. Det var også her han tok seg av de to pleiebarna sine Kakonita og Camilla, i de årene han var i stand til det.
Eventyrer Amundsen
Roald Amundsen med St. Bernhard-hunden sin betrakter Fram som ligger på svai på fjorden utenfor Uranienborg. Foto: Norsk Polarinstitutt
Amundsens gjennombrudd som polfarer kom med Gjøa-ekspedisjonen i årene 1903-1906 gjennom Nordvestpassasjen. Livet hans er spekket med opplevelser det er vel verdt å lese mer om; Sydpolekspedisjonen i 1910-1912, Maud-ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen 1918-1921, flyeksperimenter i Alaska, flyvningen mot Nordpolen, og ferden over Nordpolen med luftskipet Norge.
En mann med sans for hjem og interiør
Mange kjenner Amundsen som polfarer, og på Uranienborg kan man i tillegg danne seg et bilde av Amundsen som privatperson. Han trengte et stille sted på hjemmebane, og valget falt på eiendommen ved Bunnefjorden på Svartskog litt sør for Oslo. Bygningen er en to-etasjers trevilla i sveitserstil. Endringene han gjorde med huset gjenspeilet tilhørigheten hans til sjøen.
Soverommet og påkledningsrommet ble innredet i skipslugarstil med skipsventiler i istedenfor vanlige vinduer. Store glassfotografier fra Gjøa-ekspedisjonen ble montert som ugjennomsiktige innvendige vinduer. I denne tiden skrev Amundsen til sin gode venn og hjelper i Chicago, F. Herman Gade at det var umulig å reise fra huset fordi han personlig måtte ta stilling til detaljer ved utførelsen av arbeidet flere ganger daglig. Endringer i interiøret var en smakssak som ikke kunne overlates til andre.
Hverdagsliv
De stille stundene hjemme ble ofte brukt til forberedelser til ekspedisjoner, foredrag eller til skriving. Her fra 1910 ved skrivebordet på Uranienborg. Foto: Anders Beer Wilse (1865-1949), Nasjonalbiblioteket.
Amundsen bodde ikke helt alene i sitt nye hjem. Han hadde blant annet med seg sin gamle barnepike Betty som husholderske. Hun bodde i et lite hus på eiendommen som senere fikk navnet «Bettys hus». Betty var tydelig en viktig person i Amundsens liv, for han oppkalte også en fjelltopp i Antarktis etter henne. De to pleiebarna Kakonita og Camilla som Amundsen tok med seg hjem fra en av sine ekspedisjoner, bodde også på Svartskog i to år, før Amundsen gikk konkurs og sendte dem fra seg.
Huset etter Amundsens død
Amundsen døde i en flystyrt i 1928, i et forsøk på å finne overlevende etter en italiensk ekspedisjon til Nordpolen. I 1933, fem år etter Amundsens plutselige død, ble huset på Svartskog tilbudt den norske stat. Etter Amundsens konkurs ble huset kjøpt av venner som tillot ham å leve videre der, og etter polfarerens død skjenket disse vennene huset til staten.
Huset skulle få stå mest mulig uberørt som minne om dets tidligere eier. Ingen betingelser ble stilt, bortsett fra at eiendommen skulle vedlikeholdes, og det skulle bo noen der som kunne passe på den. Stortinget aksepterte gaven på nasjonens vegne slik at det store publikum skulle få adgang til å se den berømte polaroppdagerens hus.
Foto: Riksantikvaren
I dag er Uranienborg museum, og drives av Follo Museum. Her kan du oppleve hjemmet stort sett slik det så ut da polfareren bodde der sammen med Kakonita, Camilla og Betty. Eiendommen er i dag under fredning, som en del av Landsverneplanen for kulturdepartementet.
Artikkelen er basert på en artikkel skrevet av Susan Barr for Follo historielag og museumslags årbok. Follominne 1992
