r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens friluftsminne i juli

Byparken i Mosjøen – friluftsliv for alle i byen

Byparken i Mosjøen med paviljongen fra 1937. I forbindelse med Kulturminneåret 2009, der dagliglivets kulturminner sto i fokus, ble byparken i Mosjøen fredet. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Skriv

Som i Europa for øvrig, var også byparkene i Norge lenge forbeholdt borgerskapet. Slik er det heldigvis ikke i dag. Byparken i Mosjøen er for alle, og er et ypperlig utgangspunkt for friluftsliv i byen.

Slik byparken i Mosjøen ser ut i dag, har den ikke alltid sett ut. Dagens utseende er et resultat av en over 100 år lang, og til tider turbulent, historie med en lykkelig slutt.

Fra prakt til fordums prakt

Selv om byparkene ble en mer naturlig del av det offentlige rom i siste halvdel av 1800-tallet, var byparken i Mosjøen ennå ikke tegnet inn på kartet da byen fikk bystatus i 1875. Den ble først anlagt i årene 1900 til 1905, som et ledd i «byens forskjønnelse».

Utformingen av parken skjedde i tråd med datidens idealer for hagearkitekturen. Det vil si med stramme akser og streng symmetri. Lyden av sildrende vann fra fontenen og musikk fra paviljongen dannet rammen rundt de fine omgivelsene med stier, løvtrær og fargerike sommerblomster og stauder.

Alt fra utformingen av parken på begynnelsen av 1900-tallet lå det godt til rette for en stille stund i fine omgivelser – enten i form av en spasertur på stiene med løvtrær på begge sider, eller en liten pust i bakken på en av benkene. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Fargerike blomster og stauder preger fortsatt parken den dag i dag. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Da den opprinnelige byplanen ble revidert i 1925, ble parkens areal fordoblet og en ny paviljong erstattet etter hvert den gamle. Så kom krigen. Dermed ble planene utsatt og tyske forlegningsbrakker ble satt opp i parken. Etter krigen var behovene endret, og i de nye planene for parken fra slutten av 1940-tallet var tanken at det skulle skapes en enhetlig park av den eldste og den nye delen med åpne plener i midten. Lekeapparater ble plassert i den førstnevnte delen, benker og beplantning i den andre.

Fra 1961 og 40 år fram i tid var parkens skjebne uviss. Den grønne lungen midt i byen var truet av forfall og forslag om omregulering av parken til parkeringsplasser, men heldigvis kom det et vendepunkt på begynnelsen av 2000-tallet, da det ble bestemt at parken skulle restaureres.

Salg av trær til inntekt for en god sak

Å sette i stand en park koster imidlertid penger. Foreningen til Mosjøens Forskjønnelse tok derfor initiativet til å «selge» trærne parken. Dette innebar imidlertid ikke at de nye eierne kunne ta meg seg trærne hjem til sine egne hager. De som kjøpte trær (enkeltpersoner, lag, foreninger og bedrifter i og utenfor kommunen), måtte selvfølgelig la dem stå igjen i parken. I tillegg til inntektene av salget, skapte dette initiativet et stort engasjement og eierskap til parken.

Tenker du nå at du også kunne tenkt deg å kjøpe et av trærne i parken? Da må det nok plantes nye trær, for alle parkens 176 trær ble solgt.

Fargerike blomster og stauder preger fortsatt parken den dag i dag. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Den nyrestaurerte parken står klar

I 2003 startet arbeidet med å restaurere og tilbakeføre parken. Målet var å løfte frem de ulike periodene av parkens over 100 år gamle historie. I tillegg ble en ny del tilført, som representant for vår tid med moderne lekeapparater, asfaltdekke på stier og veier og nye vekster.

Fem år senere sto parken ferdig restaurert, og innbyggerne i Mosjøen hadde igjen fått en bypark å være stolte av. Denne historien om byparken i Mosjøen er som sagt en historie med en lykkelig slutt.

Kilder:

- Risåsen, Geir Thomas (2010). «Byparken i Mosjøen» i: Ett år – tolv historier. Fellesskapets kulturminner. Oslo, Riksantikvaren

- Om byparken i Mosjøen i Kulturminnesøk

- Om byparken i Mosjøen i Wikipedia

- Pressemelding fra Riksantikvaren om fredningen av byparken i Mosjøen, juni 2009

Kulturvernforbundet og Riksantikvaren samarbeider om månedens friluftsminne i Friluftslivets år 2015. Hver måned vil et kulturminne som er knyttet til friluftslivet bli presentert.