r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i desember

"Der Glommen gjør en sving" - ligger Fredrikstad bibliotek

"Kunnskapens borg", og viktig møteplass for byens befolkning i flere generasjoner. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren  

Skriv

12. september 1917 la kong Haakon ned grunnsteinen til Fredrikstad bibliotek, den første grunnsteinen han nedla som norsk konge.

På grunn av krig i Europa og mangel på arbeidskraft skulle gå noen år før bygningsarbeid ble igangsatt og det nye biblioteket tatt i bruk. 

To arkitektkonkurranser måtte til

Det var 17. mai-komitéen i byen som i 1914 opprettet et jubileumsfond for å få bygget et bibliotek. Til byens 300 års jubileum i 1917 tegnet Nidarosdomens arkitekt Olaf Nordhagen og hans assistent Ole Øvergaard fra Fredrikstad forslag til et nytt bibliotek.

I 1920 hadde jubileumsfondet vokst og de første tegningene hadde vært klare i tre år. Da bestemte formannskapet at det skulle avholdes en ny og nasjonal arkitektkonkurranse. Byen skulle få fylkets største og mest markante bibliotek.

72 utkast til nytt folkebibliotek i plankebyen kom inn til juryen for arkitektkonkurransen. Juryen gikk for forslaget til August Nielsen og Harald Sund med tittelen «Der hvor Glommen gjør en sving».

Biblioteket som sentrum for folkeopplysning

I 1922 kom byggingen i gang, og biblioteket sto ferdig i 1926. Bygningen er monumentalt utformet i mur med påvirkning av bygg fra middelalder og renessanse, beliggende i et flatt og parkmessig opparbeidet område.

Bygningen er bygget i en tid der nasjonsbygging og folkeopplysning var svært viktig. I tillegg til en bibliotekfløy med lesesaler, inneholdt bygningens andre fløy en foredragssal/ aula med plass til 400 tilhørere med utstillingslokaler med overlys for kunstforeningen i etasjen over.

Bibliotekets aula var brukt til kino, teater, konserter og dans. Den var flittig brukt til folkemøter av alle slag, vekkelsesmøter, politiske møter, og møter for lag og foreninger med mer.

Velkommen til biblioteket en vakker høstdag. Foto: Eva Eide, Riksantikvaren

Aulaen restaurert to ganger

Aulaen ligger i nordfløyen av bygget, og er 29 meter lang og 13 meter bred. Aulaen ble første gang restaurert til byens 350-års jubileum i 1967. Den hadde da forfalt over flere tiår, i takt med at byen fikk egen kino og mange av aktivitetene som tidligere holdt til der ble spredt til andre lokaler i byen.

Et nytt årtusen gjorde enda en restaurering nødvendig og 11. september 2015 ble aulaen gjenåpnet, og den praktfulle festsalen kunne igjen nytes i all sin fordums prakt. Med moderne brannsikring inkludert. Byens stolte storstue var gjenåpnet.

Antikvariske prinsipper

Restaureringen er gjort etter antikvariske prinsipper og utført av lokale kulturminnefaglige fagpersoner i samarbeid med håndverkere fra lokalmiljøet.

Resultatet er et strålende eksempel på godt planlagt og utført kulturminnevern, og bygningen er i dag svært likt originalen slik den ble bygget på 1920-tallet.

Fredrikstad bibliotek ble fredet i 1992.

Kilder:
Martin Dehli (red.): Fredrikstad bys historie IV, Fredrikstad i krigstid og krisetid 1914-1940.
Ivo de Figueiredo: Fredrikstad bys historie VI, mot et nytt årtusen 1964-1993.