r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Utvalgte kulturminner

En låve på Finnskogen – full av magiske symboler

Et lite utvalg av de mange symbolene på låven i Peistorpet. Foto: Terje Audun Bredvold

Skriv

Ved første øyekast virker låven i bygda Peistorpet sliten og grå. Ser du nærmere etter, dukker spennende spor etter skogfinsk kultur opp. 

Livet på Finnskogen

Finnskogen strekker seg fra Trysil i nord til Hølen i sør. Navnet fikk skogsområdene etter finneinnvandringen på 1600-tallet. Hit kom folk fra Finland for å finne øde skoger hvor de kunne svedje og berge seg med husdyrhold, jakt og fiske.

Svedjebruket besto i å brenne skog og så rug på de ryddede feltene, noe som ga både god slått og godt beite. I en slik tilværelse var liv og helse utsatt. Her beskyttet man det man var avhengig av med alle midler – også med magi. Det bærer låven på Tomta i Peistorpet sterkt preg av.

Magiske symboler på låven

Blant symbolene på låven finnes flere pentagrammer. Foto: Terje Audun Bredvold

Den opprinnelige låven på Tomta brant ned rundt 1840. Da ble det kjøpt inn to eldre låver, begge to fra 1700-tallet. Disse to ble satt sammen og bygd inn med en ny del.

I dag ser låven på Tomta falleferdig ut. Men den har et usedvanlig stort antall symboler risset inn i seg, og utgjør derfor et unikt kildemateriale til eldre skogfinsk kultur- og naturforståelse. Dette er symboler som vanligvis er svært utsatt for slitasje, og faren for at de forsvinner er stor. På låven i Peistorpet er de derimot godt synlige og beskyttet mot vær og vind.

At det er nettopp på låven at symbolene er risset inn, er ingen tilfeldighet. På låven ble både såkornet og kornet man skulle leve av gjennom den snødekte årstida, oppbevart. Det gjaldt det å beskytte med alle midler.

Blant de mange symbolene som er risset inn på låveveggen på Tomta finnes blant annet pentagrammer, hender og muruspjeld. Muruspjeldet risses som et nett. Det skulle beskytte mot maren, som blant mye annet kunne finne på å gi folk mareritt. Dette er et klassisk skandinavisk symbol som ofte ble brukt på bygninger der folk sov. At symbolet finnes på låven på Tomta er derfor ikke rart – her sov man jo svalt om sommeren.

Muruspjeldet skulle hindre maren i å plante vonde drømmer i hodene på folk. Foto: Terje Audun Bredvold

En pakt mellom menneske og natur?

Birger Nesholen på Skogfinsk museum har arbeidet med magiske symboler som er funnet på flere bygninger på Finnskogen. Magien og beskyttelsen lå ikke i selve strekene, tror han, men i pakten den som risser gjør mellom seg og kreftene i naturen.

–Rissing av symboler kan kanskje sees på som teknikker for å koble seg på naturkreftene og gjennom det be om hjelp og beskyttelse. Mange av symbolene finner vi over hele verden. Det kan tyde på at vi har en felles arv som vi finner spor av i eldgamle symboler, forteller han.

Ønsker tips om sårbar kulturarv

Når det gjelder betydningen av de ulike symbolene, er det fortsatt mye som er uvisst. Skogfinsk museum ønsker derfor informasjon fra folk som oppdager slike symboler, også fra øvrige deler av landet. Dette vil gi museet et sammenligningsgrunnlag å tolke ut fra. For du kan finne rissninger på ulike bygninger flere steder i Norge.

Leder i Skogfinske interesser i Norge, Terje Audun Bredvold, fikk i oppdrag fra Åsnes kommune å dokumentere skogfinske bygninger i 2007. Han oppfordrer folk til å se godt på bygningene sine. Hans erfaring fra dette to-årige prosjektet var at folk ofte hadde bodd på en plass i årevis uten å ha sett symbolene som var risset inn på egen husvegg.

Både kommunale, fylkeskommunale og nasjonale tilskuddsordninger kan gi gode muligheter til istandsetting av bygninger med slike symboler. Se lenker til ulike tilskuddsordninger nedenfor.

Istandsetting og videre satsning på skogfinske kulturminner i 2016

En uanselig låve med magiske hemmeligheter. Foto: Terje Audun Bredvold

Riksantikvaren har gitt bidrag til istandsetting av låven på Tomta, slik at man kan bevare denne rikholdige samlingen symboler. Norsk Skogfinsk Museum har også tidligere vært inne og sikret den spennende bygningen, og vil følge opp istandsettingen i sommer. Dette skjer i samarbeid med Skogfinske interesser i Norge, som var vesentlige for å få inn tilskuddet til istandsettingsprosjektet.

Riksantikvarens bidrag i Peistorpet er i tråd med en større satsning på våre fem nasjonale minoriteters kulturminner. I 2016 har satsningen startet med den skogfinske kulturarven.

Les mer om satsningen på nasjonale minoriteters kulturminner her.

Kilder og lenker til mer informasjon om skogfinsk kultur og tilskuddsordninger til istandsetting av bygninger:

 

Artikkelen er basert på samtaler med Terje Audun Bredvold (Skogfinske interesser i Norge), Ingunn Holm (Riksantikvaren) og Birger Nesholen (Skogfinsk museum).