r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i januar

En siste skanse

Historisk tegning som viser slaget på Langnes skanse. Illustrasjon fra H. A. Angrell 1914, sid. 316-317 (Nasjonalbiblioteket, Falt i det fri/Public Domain).

Skriv

Noe uanselig, delvis overpløyd og litt uoversiktlig. Ikke fredet, ikke vernet og ikke mye å se i det hele tatt! På noen jorder og en bergknoll like utenfor Askim i Østfold ligger historiske Langnes skanse.

Langnes skanse er stedet der Napoleonskrigen ble avsluttet i Skandinavia og unionstiden med Sverige begynte.

Her sto de siste større kampene mot svenskene i krigen for Norges selvstendighet 9. august 1814. Opp mot 100 mann falt under slaget og mange ble skadet og lemlestet.

Gjemt, men ikke helt glemt

Det er et noe bortgjemt og kanskje litt glemt kulturminne uten vern av noe slag. Men i 2014, til 200-års markeringen av slaget, ble Langnes skanse valgt som eget markeringssted, der blant annet både Østfold fylkeskommune, Askim kommune og Riksantikvaren var tilstede.

2014: Markering med soldater i datidens uniformer ved Langnes skanse 200 år etter det avgjørende slaget. Foto: Riksantikvaren.

Deler av skansen er godt bevart og synlige bl.a. nede ved elva. Den såkalte Batteriåsen ligger der ennå. Andre deler av skansen er pløyd ned i åkeren til Langnes gård. Det står to minnestøtter for slaget oppe på selve Batteriåsen og på flere plasser er det plassert informasjonsskilt. I tillegg har kommunen tilrettelagt gangveier, slik at en kan enkelt utforske anlegget.

De fysiske spor som finnes her i dag, vitner om at det her, for ca. 200 år siden, pågikk en kamp på liv og død, både for den enkelte og for kongeriker.

I dag er deler av skansen pløyd ned i åkeren til Langnes gård, men den såkalte Batteriåsen ligger der ennå. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren.

 I Kulturminnesøk – Riksantikvarens formidlingstjeneste for kulturminner i Norge, er skansen registrert som fem objekter:

  1. Langnes skanse, Batteriåsen- selve kanonbatteriposisjonene oppe på det som etter slaget fikk navnet Batteriåsen med tilhørende vollgraver, brystvern og skytestillinger i vest og sør.
  2. Langnes skanse høyre fløy - denne sto ferdig oppunder jul i 1813, omtrent samtidig med stillingene på Batteriåsen. Disse var de to første forsvarselementene man begynte på etter at pongtongbrua over Glomma sto ferdig. Arbeidene har sannsynligvis hatt et opphold vintermånedene frem til vårparten av 1814.
  3. Langnes skanse, venstre fløy - ble aldri helt ferdigstilt før den så kamp. I dag er denne delen fortsatt ganske godt synlig. Man kan se påbegynte infanterigraver og brystvern.
  4. Langnes skanse Indre bruhode -  ikke heller ferdigstilt før slaget. Vollgrav, vollanlegg og et planert området ut mot Glomma ble ryddet frem våren 2014. Er godt synlig i dag.
  5. Langnes skanse, overpløyd parti - deler av skansen som ble overpløyd i 1963.

Kartutsnitt som viser området Langnes skanse. Kilde: Kulturminnesøk.

Kartskisse over området fra 1817. Kristiania Lithografiske Aktiebolag (Via Wikimedia, Public Domain)

Kamp på liv og død

Natten til 9. august 1814 kom de første svenske troppene fram til Langnes og det var flere trefninger mellom norske og svenske styrker i nattemørket.

Det var et elendig vær, slik at kruttet ble vått og jordene gjørmete. Skansene var bemannet av to bataljoner fra Oplandske regimentet og tre divisjoner med skarpskyttere fra Valdres. I alt ca. 2.000 mann med åtte kanoner under oberst Diderich Hegemann.  Svenskene på sin side hadde ca. 3.000 mann, brorparten infanteri, under general Eberhard von Vegesack.

Selve trefningene kan deles inn i følgende momenter:

  • Forposttrefninger i løpet av natten mellom 8. og 9. august der svenskenes jegerstyrker presser seg nærmere selve skansen.
  • Norsk utfall fra skansen tidlig i grålysningen 9. august før å prøve stoppe svenskenes framrykking. Dette anfall stopper etter hvert opp og nordmennene tvinges til å trekke seg tilbake igjen.
  • Forsøk av storming av skansen da svenskene rykker frem i tette kolonner over åpne jorder. Dette ble stoppet av kanonild fra nært hold med mange falne som følge, og da gikk man over til at opprettholde en spredt med vedvarende ild mot forsvarene. Da svenskene hadde bedre krutt og geværer, ble batteriplasseringen på kollen etter hvert så utsatt for ild at man på norsk side innså at skansen før eller siden måtte oppgis.
  • Norsk side ordnet tilbaketrekning og rivning av pongtongbruen på kongelig order seint på natten 9. august.        

For nordmennene et vunnet slag, men en tapt skanse. Og i forlengelsen også en tapt krig!

Kilder og lenker for å lese, lytte og lære mer om Langnes skanse:

Om Langnes skanse på Østfold fylkeskommunes nettsted (av arkeolog Per Erik Gjesvold)

Langnes skanse på Wikipedia

Om Slaget ved Langnes skanse på NRK - Museum (med historiker Trond Svandal). Fra ca. 15:00 og utover i programmet spesifikt om slaget ved Langnes Skanse

Om Slaget Langnes skanse fra sidene til Østfold museene (Grunnlovsjubileet 1814-2014)

TIDEN nr. 123, 10. August 1814 (Nasjonalbiblioteket)

Henrik August Angell, Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814, Kristiania, 1914 (Nasjonalbiblioteket)

Terje H. Holm, Forsvarsmuseets Småskrift nr. 7: Med plotons! Høire-sving! Marsch! Marsch! 1991 (Nasjonalbiblioteket)

Klipp fra TIDEN 10. august 1814

Avisen TIDEN kunne meddele følgende om slaget ved Langnes skanse:

Hoved-Quarteret Spydeberg den 9nde Aug. 1814. Armeen forsvarer den vestre Side af Glommen. Igaar aftes angreb Fienden vore Forposter ved Askim, og trængte dem tilbage til Forskandsningerne ved Langnes. – I Dag Morges blev Fienden angreben af 1ste Bat. Opland og 3 Divisioner af den Vandreske Skarpskytter-Bataillon, som kastede ham tilbage, men bleve af en Skylregn hindrede fra at forfølge deres Fordel. De trak sig efter en levende Fegtning af 2 Timer til Forskandsningerne, og Fienden, som nu tillige angreb viste, blev med et øiensynligt stort Tab, saavel af Officierer som Mandskab, dreven tilbage. Paa vor Side have vi ved denne Leilighed havt 6 Døde og 10 Bleserede; Lieut. v. Hauch af Artilleriet er falden; Lieut. v. Ramm af Nordenf. Inf. Regiment er haardt saaret.