r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Ikke helt rund, men noe flattrykt

Fire av målepunktene på Struves meridianbue som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005, ligger i Finnmark. På bildet ser du meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest, som ble oppført i 1854. Foto: Mittet @Riksantikvaren

Skriv

Isaac Newton var den første som hevdet at jorda ikke var helt rund, men noe flattrykt ved polene. Men hvor flattrykt var den? For å finne svar på dette spørsmålet, ble det utført vitenskapelige målinger langs en meridian fra Svartehavet i sør til Hammerfest i nord. 

Over en periode på 39 år, fra 1816 til 1852, ledet astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve det omfattende arbeidet med å gjennomføre målinger for å beregne jordas flattrykning. Målingene ble utført langs en meridian i ti land (Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldovia og Ukraina), og sto seg i over 100 år – helt til teknologien gjorde det mulig med astronomiske og satelittbaserte presisjonsmålinger.

Struves meridianbue var det første teknisk-vitenskapelige kulturobjekt som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste og den første transnasjonale innskrivingen som omfattet mer enn to land. Av de 34 opprinnelige målepunktene som er innskrevet på verdensarvlista, er fire i Finnmark:

Alle punktene som er på verdensarvlista, har en eller annen form for markering. Dette kan for eksempel være et hull i fjellet, en jernbolt, en steinrøys (opprinnelig en varde) eller en støtte. På bildet over ser du meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest, som ble oppført i 1854.

Les mer om Struves meridianbue og de andre norske verdensarvstedene på nettstedet Miljøstatus.