r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens friluftsminne i mars - av Riksantikvaren

Nytt liv i Skuibakken

Skuibakken i Bærum var i sin tid en av verdens største og bratteste hoppbakker. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Skriv

Skihopping var lenge en folkesport i Norge. Så snart snøen kom ble det stor aktivitet i de mange hoppbakkene landet rundt. I dag står mange av disse kulturminnene ubrukte og for fall, hvis de ikke er revet for lengst. En stund så det ut til at Skuibakken skulle lide samme skjebne. 

Å sette utfor her, krevde sitt mot

18. mars 1928 var det klart for innvielseshopprenn i den stupbratte skråningen på Skui gård i Bærum, hvor den nye hoppbakken var oppført. Skuibakken var den gang en sensasjon, både på grunn av sin størrelse og fordi den var så bratt.

Mange skalv nok i hoppbuksene da de stod på toppen av bakken og ventet på tur til å ta sats og sveve utover, før de landet mer eller mindre elegante nede på sletta.

Da Skuibakken ble kjendis

NRK valgte Skuibakken som arena for sin aller første sending av et helt skirenn i 1960. Dermed ble ikke bare skihopperne, men også skibakken kjendis. Senere ble det flere ganger arrangert NM i Skuibakken, og da bakken fikk flomlys i 1981, var det også duket for verdenscuprenn.

Hopprennene i Skuibakken trakk titusenvis av mennesker, både til bakken og foran tv-skjermene. Bare hopprennene i Holmenkollen kan vise til større publikumstall i Norge. Ofte var også den hoppglade kongefamilien til stede for å se spektakulære svev og flotte nedslag – og kanskje også ny bakkerekord?

Gode venner kan det være godt å ha – også for kulturminner

Utviklingen innenfor hoppsporten gikk sin gang, og etter hvert ble Skuibakken regnet som gammeldags. Etter at det siste offisielle hopprennet ble arrangert i Skuibakken i 1996, da Pål Hansen fra MHT Stålkameratene satte bakkerekorden på 122 meter, ble det vedtatt at hoppbakken skulle rives. Det ble det heldigvis satt en stopper for.

I 2009 ble Skuibakken fredet for å sikre bevaringen av et komplett vintersportsanlegg. Samme år tok Skuibakkens Venner over som eier, og sørget samtidig for nytt liv i bakken gjennom arrangementer som barneskirenn, julegrantenning, nyttårsfeiring med vardebrenning og historiske omvisninger i bakken.

I dag ligger det med andre ord fortsatt godt til rette for stor aktivitet og mange ulike typer friluftslivsaktiviteter i Skuibakken, enten som deltaker eller som aktiv tilskuer.

Les mer om Skuibakken og hoppsporten i Norge:

Hjemmesiden til «Skuibakkens venner»  

Om Skuibakken i Kulturminnesøk. I Kulturminnesøk finner du en oversikt over kulturminner i Norge. Her kan du også registrere dine egne kulturminner. Kanskje er det noen hoppbakker i nærheten du kjenner til?

- «Når barna ikke får ski det går an å hoppe med, og ikke har hopp å hopp i, da dør hoppingen». Artikkel fra Aftenposten. 

- Fortelling om Skuibakken i Digitalt fortalt, skrevet av Morten Heldal Haugerud 

Etter hvert ble Skuibakken ansett som for gammeldags og stod i fare for å bli revet. Men i 2009 ble hoppbakken fredet, og i dag er det igjen stor aktivitet i bakken. Foto: Birger Lindstad / Riksantikvaren

Kulturvernforbundet og Riksantikvaren samarbeider om månedens friluftsminne i Friluftslivets år 2015. Hver måned vil et kulturminne som er knyttet til friluftslivet bli presentert.

Nå er det din tur!