r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne for oktober

Rehaugene - monumenter på rekke og rad

En av gravhaugene på Reheia. I eldre del av bronsealderen ble det bygget store hauger over de døde – i hvert fall over noen. Foto: Jan Erik Lothe.

Skriv

På Reheia utenfor Avaldsnes i Karmøy kommune ligger syv gravhauger som er over 3000 år gamle.

I eldre del av bronsealderen (ca. 1800 f.Kr.–500 f.Kr.) ble det anlagt flere monumentale gravhauger på Karmøy. De ligger på en rekke i landskapet, og er dermed sjelden i norsk sammenheng. En slik plassering av gravhauger fra denne perioden er derimot mer kjent fra Danmark og sørlige deler av Sverige. Kanskje har befolkningen som bodde på Karmøy i bronsealderen hatt tett kontakt med de som bodde lenger sør i Skandinavia?

Gravhaugene ble plassert oppe på et høydedrag i landskapet. Høydedraget er i dag kjent under navnet Reheia. Ifølge Snorres sagaer skal det ha stått et blodig slag på Reheia i vikingtiden, mellom Håkon Adalsteinsfostre og sønnene til Eirik Blodøks. Dette har ført til at Reheia fra 1800-tallet også er kjent under navnet «Blodheia». Foto: Jan Petersen, Arkeologisk museum.

Hvem ble gravlagt her?

Mye tyder på at det var viktige eller mektige personer som ble gravlagt i haugene på Reheia. Det har gått med enorme ressurser og mye tid til å bygge de ruvende gravhaugene. Den største er 30 meter i diameter og 5 meter høy (opprinnelig 7,5 meter), og det er anslått at det har krevd over 1000 dagsverk å reise en slik haug. Noen av gjenstandene som er funnet tyder også på at det dreier seg om personer med en høy sosial status.

Gull og bronse

I løpet av 1800-tallet ble det gjennomført flere utgravninger på Reheia. I en av gravene ble det funnet en vridd armring i gull. Dette var et materiale som var sjeldent i Norge i bronsealderen. I tillegg ble det funnet flere gjenstander laget av bronse, blant annet dekorerte våpen. Armringen og bronsegjenstandene kan tyde på en kontakt med sørlige deler av Danmark, Schleswig-Holstein og nordlige deler av Niedersachsen, hvor det er funnet lignende gjenstander.

Vridd armring i gull funnet på Reheia. Gull var en sjelden og kostbar vare i bronsealderen. Det er også fremsatt en teori om at slike armringer i gull fungerte som alliansemarkører mellom samfunnsledere. Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.

Bronsealderen kjennetegnes av at det eksisterte et kontakt- og handelsnettverk som strakte seg over hele Europa. Det var antagelig slik en fikk tak i bronsegjenstander. Bronsen kan ha gjort det mulig for en elite å vokse frem. Bronsegjenstandene funnet i gravene på Reheia har dermed trolig vært verdifulle, og ikke noe hvem som helst hadde mulighet til å anskaffe.

Tidligere var det mange synlige kulturminner på Reheia. På 1800-tallet fantes blant annet flere mindre gravhauger fra jernalderen, plassert rundt de større haugene fra bronsealderen. I dag er disse, i tillegg til en av bronsealderhaugene, borte. Kun syv hauger fra bronsealder og en bautastein, trolig fra eldre jernalder, ligger i landskapet i dag. Foto: Jan Erik Lothe.

Solkult?

Religionen i bronsealderen har vi i dag lite kunnskap om. Allikevel er mange arkeologer ganske sikre på at solen og dens bane over himmelen har hatt en sentral rolle. Et av de mest vanlige motivene på helleristningsfelt fra perioden er nemlig solsymboler. Kan solen ha blitt sett på som en gud? Om gravhaugene på Reheia kan relateres til en slik solkult, og eventuelt hvordan, er usikkert.

Rogaland Arkeologiske Forening på ekskursjon til Reheia i juni 1963. Her sitter de og tar en pust i bakken på toppen av en gravhaug. Foto: Perry Rolfsen, Arkeologisk Museum.

Rundt 1100 f.Kr. tar byggingen av de store gravhaugene på Reheia slutt. Dette skjer også ellers i Europa. Samfunnet ser ut til å endre seg, og det var kanskje ikke lenger sett som nødvendig å bygge store hauger som gravminner for de døde?

Relevante lenker: