Uthavna Merdø
Ut mot havet, litt sør for Arendal, ligger Merdø. Slik ser ferjeleiet på Merdø ut i dag. Foto: Kimsaka (CC BY-SA), via Wikimedia Commons
En gang var Merdø en av de viktigste uthavnene langs Agderkysten.
Ei trygg og god havn var viktig
Uthavnene var viktige for sjøfolket. Været kunne skifte fort, og ble forholdene for tøffe, gjaldt det å komme seg til et lunt sted der en kunne ligge på vent til vinden løyet og det var forsvarlig å begi seg ut på åpen sjø igjen. I uthavnene kunne en dessuten skaffe seg proviant og ferskvann, og foreta nødvendige reparasjoner.
Det var imidlertid ikke alltid så enkelt å komme seg trygt i havn. Ofte var fremmede helt avhengige av de lokale losenes kunnskap og erfaring. Å være los var heller ikke et ufarlig yrke. Ofte risikerte de sitt eget liv for å redde andres.
Merdø, ca. 1900-1910. I 1875 bodde 165 mennesker på Merdø. Etter dette gikk folketallet gradvis tilbake. Folketellingen fra 1900, omtrent da dette bildet ble tatt, oppgir 26 hus med 144 beboere. Arkiv: AAA.Tromøybilde.116/Aust-Agder arkiv og museum KUBEN
Yrende liv på Merdø
Strategisk beliggenhet, lun havn med god ankerbunn og flere muligheter for inn- og utseiling var viktige stikkord for en god uthavn. På Merdø var alle disse elementene til stede. Det bidro også til at Merdø ble den nest mest benyttede havna på Agder på midten av 1500-tallet, bare slått av Flekkerøy ved Kristiansand.
Da trelasthandelen med Nederland og England ekspanderte på denne tida, ble Merdø, med sin plassering like ved utløpet til Nidelva, også et viktig møtested for skogeiere og utenlandske skippere.
I sin tid var det både vertshus, skipsverft, tollstasjon, losstasjon, skole og posthus i uthavna. Da kunne det være et yrende folkeliv her, med seilskip tett i tett.
Merdø i dag
Tollstasjonen, losstasjonen, skolen og posthuset ble én etter én lagt ned utover på 1900-tallet, og de fastboende flyttet etter hvert til andre steder. Seilskip er også et langt sjeldnere syn i dag enn det var før dampskipene tok over båtfrakten på slutten av 1800-tallet.
Likevel er det ikke helt stille på Merdø. Eller, når stormkastene kommer dundrende og bølgene slår innover land med stor kraft, er det nok ikke så mange som kommer hit lenger. Men på fine sommerdager, såkalte smeigedager som sørlendingene sier, kommer bade- og feriegjestene strømmende til og skaper nytt liv i den gamle uthavna.
Hovedhuset til Merdøgaard er fra midten av 1600-tallet, men fikk sitt nåværende utseende på begynnelsen av 1800-tallet. I tillegg til hovedhuset med bryggerhuset, hører det også sjøbu, fjøs og løe til gårdsanlegget. Inventaret i hovedhuset forteller om den nære kontakten med utlandet i seilskutetida. Foto: Karl Ragnar Gjertsen (CC BY), via Wikimedia Commons
I tillegg til det flotte landskapet med kulturminner fra blant annet jernalder og virksomheten knyttet til den gamle uthavna, finner du også eiendommen Mærdøgaard på øya.
En av dem som ivret for at Merdøgaard måtte bevares for ettertida var dikteren Vilhelm Krag. I 1915 foreslo han å gjøre hovedhuset om til museum "saa at det alltid skal komme til at staa, der det staar og fortælle os den skjønne underlige saga fra Skjærgaardens gamle dage!"
Noen år senere ble det slik Krag ønsket. I 1924 ble Merdøgaard fredet, og i 1930 overtok Arendals Museum hele eiendommen til museums- og friluftsformål. I dag er eiendommen en del av Aust-Agder museum og arkiv, og holder åpent for besøkende på sommerstid.
Fra en sommerdag på Merdø på 1970-tallet. Foto: AJ, Riksantikvaren
Kilder:
Austarheim, Hilde L. (2013). "Den gamle uthavna Merdø", i: Aust-Agder-arv 2013, Årbok for Aust-Agder kulturhistoriske senter
Uthavnene på Sørlandet. Tradisjon og vern (2015). Veileder utgitt av Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune
Om Merdøgaard i Kulturminnesøk
Om Merdøgaard skjærgårdsmuseum på nettsidene til Aust-Agder museum og arkiv, Kuben
Velkommen til Merdøgaard, utgitt av Aust-Agder kulturhistoriske senter (pdf)
