r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Yrende liv i uthavnene

Olavsheia var gjestgiveri på 1700-tallet og hadde kongelig handelsprivilegium. Foto: Ola Øgar Svendsen © Riksantikvaren

Skriv

Briggene, skonnertene og andre seilskuter kunne ligge tett i tett i Ny-Hellesund i storhetstiden på 1700- og 1800-tallet. Selv om uthavnenes funksjon har endret seg mye siden da, kan du fortsatt oppleve et yrende båtliv i Ny-Hellesund på sommerstid.

I uthavnene kunne seilskutene, som var langt mer avhengig av vær- og vindforholdene enn dampskipene som tok over båtfrakten på slutten av 1800-tallet, søke ly ved uvær. Mens mannskapet lå og ventet på at sjøen skulle bli farbar igjen, kunne det få hjelp til reparasjoner og skaffe de varene de trengte for ferden videre i de små lokalsamfunnene langs kysten. Slik som uthavnen Ny-Hellesund i Søgne kommune i Vest-Agder.

Aktivitetene knyttet til uthavnene har vært med på å bidra til det store mangfoldet av kulturminner som finnes langs kysten. De mest synlige kystkulturminnene er kanskje naust, sjøhus, bryggeanlegg og fartøy. Men andre mindre synlige kulturminner, som for eksempel fortøyningsfester, er også en viktig del av vår kulturarv. I storhetstiden til seilskutene på midten av 1800-tallet, ble rundt 40 fortøyningsfester brukt for å sikre fortøyningen av opptil 75 fartøy samtidig i Ny-Hellesund. Da var det nok et yrende liv, både på land og på vann, i uthavnen.

Fortsatt fastboende

Mye har endret seg siden storhetstiden da Ny-Hellesund hadde losstasjon, tollstasjon, skole og gjestgiveri med kongelig handelsprivilegium, men det er fortsatt noen få fastboende igjen i den lille uthavnen på sørlandskysten. Sommerstid øker imidlertid folketallet. Mens de besøkende tidligere strømmet til uthavnen i skikkelig ruskevær, er det nok sol og sommer som trekker de fleste båtturistene hit i dag.

Et kunstnerisk motiv

Det er imidlertid ikke bare skippere og turister som har opplevd Ny-Hellesund som et som et attraktivt sted. Flere kunstnere og diktere har også holdt til og hentet inspirasjon i uthavnen. Amaldus Nielsen valgte nok ikke uten grunn Ny-Hellesund som motiv i flere av sine malerier, som for eksempel det stemningsfulle maleriet «Morgen i Ny-Hellesund» fra 1882.

Les mer om Olavsheia gjestgiveri og andre kulturminner i Ny-Hellesund i Kulturminnesøk.

I Kulturminnesøk finner du en oversikt over kulturminner i Norge. Her kan du også registrere dine egne kulturminner.

Uthavnene langs sørlandskysten er blant de viktigste kulturminnene i norsk kysthistorie. Her representert ved uthavnen Ny-Hellesund i Søgne kommune i Vest-Agder. Foto: Vibeke Garmann Johnsen © Riksantikvaren 

Kilder:

  • Kaare Stang (2012): «Mellom seilasene» i Riksantikvarens magasin Alle Tiders, s. 32-33
  • Jan G. Langfeldt (2008): De gamle fortøyningsfestene i Ny-Hellesund og fortøyningsmetodenes historie, utgitt av Vest-Agder fylkeskommune