r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Hvor mye energi kan vi spare ved å etterisolere gamle bygg? Hvor mye mindre sparer vi dersom vi tar hensyn til de kulturhistoriske verdiene når vi etterisolerer?  En studie gjort av Norconsult viser at det er mulig å oppnå store energisparingseffekter på enkelthus selv om man tar hensyn til byggets verneverdi.  

Nedre Bakklandet i Trondheim. Foto: Marte Boro © Riksantikvaren

Denne studien viser at å sette krav til at eksisterende verneverdige bygninger skal bygges om til lavenergibygg på bekostning av verneverdiene, har liten effekt når det gjelder energisparing i nasjonal sammenheng. Samtidig vil tap av kulturhistoriske verdier og endringen av fine bygningsmiljøer bli omfattende, fordi ombygging til lavenergibygg medfører store fasadeendringer.

Økt energieffektivitet og verneverdier

Studien viser også at det er mulig å oppnå store besparelser på enkelthus selv når man tar hensyn til verneverdiene. Forskjellen i besparelse når man enten tar eller ikke tar hensyn til de kulturhistoriske verdiene, er forholdsvis liten.  

Netto energibehov vil kunne reduseres med gjennomsnittlig om lag 70% ved oppgradering til lavenergistandard uten å ta hensyn til vernekrav. Legger vi vernehensyn til grunn vil den gjennomsnittlige reduksjonen være om lag 58%.  Norconsult konkluderer med at dette har relativt liten betydning for energibesparelsen på nasjonalt nivå.

Ulike typer bolighus

Det er tatt utgangspunkt i forskjellige typer bolighus, bygget med ulike materialer og konstruksjoner og til ulike tider. Med utgangspunkt i enkeltbygg er det anslått hvor mange kvadratmetere det finnes av de ulike bygningstypene. Hvor stor andel av disse som er verneverdige, har vi dessverre ikke klart å få fram tall for.

Dersom vi sier at alle 1800-talls murgårder, alle gamle laftetehus, og halvparten av eneboligene og leiegårdene fra før 1940 er verneverdige, vil besparelsen komme på 0,9 TWh (terawattime).

Økonomisk lønnsomt

Studien viser at gjennomføring av tiltak med vernehensyn gir bedre privatøkonomisk lønnsomhet enn tiltak uten slike hensyn. Dette fordi tiltakene er mindre omfattende og derfor billigere, og fordi det er relativt liten differanse i energibesparelse mellom de to nivåene.

Energieffektiviseringstiltakene for de fleste bygningstypene som er studert vil ikke være lønnsomme, men for de eldste bygningstypene (1800-talls murgårder, laftehus og førkrigseneboliger) er tiltakene lønnsomme sett over 20-30 år, forutsatt at det tas vernehensyn. Mange tiltak vil kunne være lønnsomme dersom de gjøres i kombinasjon med nødvendig vedlikehold.

Om studien

Studien er gjort i samarbeid med Miljøanalyse AS på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Riksantikvaren har bidratt økonomisk og vært med på oppfølgingen av arbeidene.