r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Tetting og etterisolering

Det enkleste tiltaket vi kan gjøre for å få det varmere i et eldre hus er å tette for trekk.

Utettheter fører til luftlekkasjer som gir kald trekk og varmetap. I gamle hus vil man i praksis ofte ikke klare å tette mer enn at det fortsatt kommer inn nok luft, slik at inneklimaet ikke blir dårlig. Hvor stor varmebesparelsen blir ved tetting avhenger av utgangspunktet, men den kan være betydelig.

Utetthetene finnes mange steder; i overgangen mellom ulike bygningsdeler slik som mellom vinduskarmen og veggen, mellom etasjeskillet og veggen, ved gjennomføringer slik som pipe, rør og andre installasjoner og gjennom utettheter i selve etasjeskillet mot loft og kjeller.

Etterisolering

Det er i prinsippet tre måter å etterisolere på; på kald side eller varm side av konstruksjonen eller inne i konstruksjonens hulrom.

Isolering på kald side er som regel den beste teknisk, men dette er tiltak som også endrer husets karakter og utseende mest og man taper kulturhistoriske verdier. Isolering på varm side er som regel vanskeligere teknisk. Det fører til at den gamle konstruksjonen blir kaldere og derved fuktigere, og det er vanskelig å unngå kuldebroer. Dessuten vil det gå utover bevaringsverdig interiør, og det blir lett dyrt fordi installasjoner, listverk med mer må flyttes ut. Etterisolering inne i hulrom i konstruksjonen er enkelt når forholdene ligger til rette for det.

Ved etterisolering er det beste og enkleste tiltaket å etterisolere på loft og i gulv, der er det enkelt å komme til og det har stor effekt. Det er viktig å ikke isolere for mye i et gammelt hus. Fyller vi på med for mye isolasjon, kan det resultere i at fuktig inneluft kondenserer dersom isolasjonslaget blir for tett. Dette kan igjen skape problemer med fukt- og råteskader.

Alle etterisoleringstiltak fører til endringer av de bygningsfysiske forholdene. Derfor er det svært viktig å ha kontroll med byggets tilstand, skader og fare for utvikling av skader. Det er også viktig å prioritere riktig slik at man får god effekt av de tiltakene man gjennomfører.

I Riksantikvarens veiledning om etterisolering går vi nærmere inn på planlegging av tetting- og etterisoleringstiltak. Vi kommer der nærmere inn på løsninger, risiko for skader og tap av verneverdier og energispareeffekt av ulike tiltak. 

Se også gjerne på informasjonsarkene «Kjenn ditt hus» (for å forstå oppbyggingen av ulike typer hus) og «Eksempler på energisparing» (for å se nærmere på effekten av ulike tiltak).