r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Kjemisk nedbryting

Klimaendringene vil medføre økt risiko for kjemisk nedbryting som korrosjon av konstruksjoner og bygningsdeler av metall. Kjemisk nedbryting innebærer en endring av et materials kjemiske sammensetning. Både stein og metaller er utsatt for dette, ofte i samspill med fysiske og biologiske prosesser.

Armeringsjern som ruster utvider seg og fører også til skader på betong og puss. Foto Sjur Mehlum / Riksantikvaren

Kjemisk nedbryting gjør at metaller som jern, kobber og sink sakte tæres bort. I tillegg kan bygningsdeler av jern som ruster gjøre skade på bygningen. Rust som skapes ved korrosjon av jern, har større volum enn jernet og kan derfor sprenge i stykker omkringliggende stein, mur og betong. Korrosjon av armeringsjern er årsaken til de fleste større skader på betongkonstruksjoner. Det er rimelig å anta at et fuktigere og varmere klima vil medføre en viss økning i skader på betong.

Foto av en av skulpturene fra 1200-tallet ved oktogongesimsen på Nidaros domkirke som viser nedbryting av stein. Årsaken til nedbrytningen er nok både mekanisk og kjemisk, men også sementen som ble brukt til å feste den påsatte underansiktet fra 1870-tallet kan ha bidratt til nedbrytningen. Foto: Øystein Ekroll © Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Marmor og kalkstein er også utsatt for kjemisk nedbryting. Overflaten på slike bergarter tæres av regn. Mer regn vil øke den kjemiske nedbrytingen av stein noe.