r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Kvenfolkets dag 16. mars!

Våningshuset er bygget i 1931 i laftekonstruksjon kledd med stående panel. Den innebygde balkongen er unik for Tørfoss. Foto: Ståle Bergås, Riksantikvaren

Skriv

På gården Tørfoss i Reisadalen i Nord-Troms formidles det kvensk kultur, språk og byggeskikk i skjønn forening.

16.mars er kvenfolkets dag, og vi gratulerer og trekker fram Tørfoss gård i anledning dagen.

Historien

På 1700- og 1800-tallet var det stor innvandring til Nord-Troms fra Sverige og Finland , spesielt fra Tornedalen. De som innvandret slo seg ned ved elver og ved sjøen, blant annet ved Reisaelva.

Kvenenes tradisjoner er fremdeles levende i Reisa ved stedsnavn og språk, matkultur, elvebåter, badstubading, tjærebrenning og byggeskikk. Og gården Tørfoss i Reisadalen viser dette på en god måte ved å formidle kvensk kultur, både gjennom undervisning, museumsgjester og spelet Mun kultani (Mitt gull).  

Slektsgård

Tørfoss har gått i arv i fem slektsledd frem til i dag hvor det gamle tunet eies av Nordreisa kommune og er en del av Nord-Troms museum. Mens resten av gården fremdeles er i samme familie.

Det gamle tunet består av mange bygninger; våningshus, bårdstue med bakerovn, vedsjå, utedo, badstu, tre buer og drifsbygning. Bakerovnen i bårstua er en av få bevarte bakerovner i Nord-Troms. Den er bygget av leire og stein fra Reisaelva og er fremdeles i bruk.

Alle disse bygningene viser byggeskikken i Reisadalen gjennom en lang periode, antagelig fra slutten av 1700-tallet og frem til 1940.

Tre buer på rekke og rad som alle er for lagring. De er i ulik utførelse i skjelterverk og laft. Den midterste bua er den eldste bygningen på Tørfoss. Det antas at den kan være fra 1700-tallet. Foto: Ståle Bergås, Riksantikvaren.

Byggeskikk inspirert fra Amerika

Våningshuset er bygget i 1931 i laftekonstruksjon kledd med stående panel. Den innebygde balkongen er unik for Tørfoss, mens den langsgående verandaen ser man flere steder i Reisa. Historien skal ha det til at det var en snekker som hadde vært i Amerika som innførte denne byggeskikken.

Våningshuset på Tørfoss - med arkitektur inspirert fra Amerika? Foto: Ståle Bergås, Riksantkvaren.

Praktisk detalj: Vinduskarmene i våningshuset skrår innover i rommet, og under vinduskarmen er det ei renne for å samle opp smeltevann og fuktighet fra vinduene. Foto: Ståle Bergås, Riksantikvaren.

Badstu først

Badstutradisjonen var og er sentral for kvenene. Det var vanlig i Reisadalen at de tilflyttede finnene bygget badstu først og bodde i den mens de reiste de andre bygningene på tunet. Badstua er fra 1700-tallet og er en tradisjonell røykbadstu uten pipe.

Badstua på Tørfoss. Foto: Ståle Bergås, Riksantikvaren.

Nasjonale minoriteter

Riksantikvaren har spesielt fokus på kvenske/norsk-finske kulturminner gjennom sitt prosjekt om nasjonale minoriteter. Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om kvenske/norsk-finske kulturminner og det vil bli fredet gode representanter for deres byggeskikk og kultur gjennom prosjektet både i Troms og Finnmark.

Kulturminner i landskap

Reisadalen er foreslått som kvensk landskap i Riksantikvarens og Troms fylkeskommunes arbeid med kulturminner i landskap (KULA).