r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Freia

Freia Chokoladefabrik var Norges største sjokoladefabrikk, og en unik bedrift som på et tidlig tidspunkt bevisst satset på å gi sine arbeidere tilrettelagte omgivelser for å fremme kulturell dannelse, trivsel og tilhørighet.

Fra spisesalen. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Grunnleggerne

Fabrikken ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen (f.1851) og Olaf Larsen (1867-1920). I 1882 ble Freia Chokoladefabrik kjøpt av Johan Throne Holst (1862-1946).

Throne Holst utviklet etter hvert sjokoladefabrikken til å bli en av de største industriene i Oslo og ble en av Norges mest moderne industribedrifter. Han engasjerte seg også tidlig i sine ansattes velferd og trivsel. Fabrikken hadde blant annet egen bedriftslege fra 1917 og på grunn av strenge krav til hygiene i produksjonen, også egen manicureavdeling.

Trivsel på arbeidsplassen

I 1911 ble det avholdt en arkitektkonkurranse for å oppføre en egen villakoloni på Vestre Hasle i Aker for arbeidere og funksjonærer. Haslebyen ble oppført i 1912, tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide.

Produksjonen foregikk i lyse og luftige lokaler, og de ansatte kunne nyte måltidene i spisesalen dekorert med samtidskunst av en av våre ypperste kunstnere, Edvard Munch. I tillegg ble det anlagt en egen park utendørs der arbeiderne kunne trekke ut i dagslys i for å innta sine måltider i vakre omgivelser.

Ett av Edvard Munchs bilder i spisesalen. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Spisesalsbygningen - Munchsalen

Opprinnelig lå spisesalene i tredje etasje i en av fabrikkens eldre bygninger. Denne ble revet på begynnelsen av 1930-tallet for å gi plass til utvidelse av fabrikken. Et nytt spisesalsbygg  tegnet av arkitekt Ole Sverre, ble oppført i en etasje i rød tegl, og vendte direkte ut mot Freiaparken.

Allerede i 1921 ble det gjort forhandlinger med Edvard Munch om utsmykking av spisesalene. Han laget utkast til to spisesaler, men det var kun den forbeholdt kvinner som ble realisert i det nye bygget.

Utsmykkingen består av 12 store veggmalerier i olje på lerret, og viser arbeidere i fritiden, mennesker i harmonisk utfoldelse blant småhus eller på stranden i vakker natur.

Munchs utsmykkinger ble viktig for det nye byggets utforming. Stor takhøyde med overlysvinduer skulle gi optimale forhold for kunsten, og bidro til å binde Munchs bilder sammen slik at de kunne oppleves som en frise på veggene.

Vindusåpninger er kun bygget på langsiden av bygget som vender ut mot Freiaparken, med store franske dører direkte ut mot parken.

Freiaparken. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Freiaparken

Direktør Throne Holst dro selv til England der han studerte det berømte hageanlegget til Cadbury sjokoladefabrikk i Bournville ved Birmingham. Det var etter dette besøket han fattet beslutningen om å få laget et eget parkanlegg på fabrikken.

Tomta var opprinnelig en ubebygd løkke, inngjerdet av teglsteinmurer. Det sto to eldre hus på tomta, der det ene var i så dårlig forfatning at det ble overlatt til kommunen for sanering. Det andre ble revet i forbindelse med byggingen av nye spisesaler tidlig på 30-tallet.

Også parken ble utformet av arkitekt Ole Sverre i 1922, etter klassiske prinsipper med basseng og skulpturer i midten av anlegget. Rundt bassenget ble det anlagt blomsterbed, og små gangveier som ledet rundt i parken.

Dammen i Freiaparken. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Hagepaviljongen var en naturlig del av en slik park, og det ble satt ut bord og stoler slik at de ansatte kunne nyte sine måltider utendørs i vakre omgivelser.
De første årene ble det også utplassert skulpturer som en del av hageanlegget. Med tiden måtte bordene og paviljongen gi plass for kopier av antikke skulpturer, relieffer og norske skulpturer fra middelalderen.

Parken ble også flittig benyttet til selskapelighet og arrangementer på Freia, og er til bestemte tider også åpent for publikum.

Fredet

Spisesalsbygningen som er smykket med Edvard Munchs (1863-1944) malerier, og hageanlegget i Freiaparken har begge nasjonal verdi som er sikret et varig vern gjennom fredning.

Kart Freia

Pressemelding