r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Herdla torpedobatteri

Stridsanlegg fra de siste 20-30 årene representerer viktig og interessant samtidshistorie. Disse viser den internasjonalt spente situasjon under den kalde krigens siste tiår, så vel som den militærhistoriske og våpenteknologiske utviklingen. Herdla torpedobatteri i Askøy kommune i Hordaland er et slikt stridsanlegg som nå er fredet.

Inne i denne konstruksjonen skjuler det seg elektro-optisk sensor, med laser-avstandsmåler samt dagslyskamera og IR-kamera. Foto: Anne Midtrød, Riksantikvaren

Modernisering av forsvaret

I St.prp. nr 45 «Omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005» ble ni kystartilleri-fort og seks undervannsanlegg tatt ut som operative anlegg og langtidslagret i påvente av ytterligere utredninger om Forsvarets fremtidige behov av slike anlegg.
I 2006 ble det i St.prp. nr. 42, vedtatt at anleggene skulle nedlegges og følgelig avhendes. Alle er bygget i mot slutten av 1980-årene og representerer de siste stasjonære kystartillerianlegg fra den siste fasen av den kalde krigen.

Herdla: Kommandoplassen i torpedokontrollrommet. Foto: Anne Midtrød, Riksantikvaren

Samarbeid Forsvaret - Riksantikvaren

Forsvaret har i samarbeid med Riksantikvaren, arbeidet parallelt med nedfasingen, for å sikre vern av ett anlegg pr type; ett torpedobatteri, ett 120 millimeter kanon-fort og ett 74 millimeter kanon-fort.

Forsvarets verneplan

Bortsett fra NIKE-batteriet i Asker, er ingen stridsanlegg fra tiden etter andre verdenskrig representert i Landsverneplanen for Forsvaret (2000). Nyere anlegg er ikke vernevurdert fordi de fremdeles er i operativ drift.

Kart Herdla

Fredningsdokument

Pressemelding