r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Teateret i Stortingsgata 16

Stortingsgata 16 ligger i området som tidligere var en del av forlystelseskvartalet i Oslo sentrum. Her har det vært tivoli, konsertsal, revyteatere og kinoer. Fra 1941- 1944 ble Deutches Theater etablert i nr. 16, etter initiativ fra den tyske propagandaminister Joseph Goebbels (1897-1945) og rikskommissær Josef Terboven (1898-1945), administrativ leder for den sivile okkupasjonsmakten i Norge.

Nedre del av fasaden. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren 

Opera og teater

Bygningen Stortingsgata 16 sto ferdig i 1918, og operascenen Opera Comique åpnet med sin første premiere 30. november samme år. Allerede i 1921 ble operascenen nedlagt og scenen skiftet navn til Casino, en scene for operette og revy. I årene 1928-1941 huset lokalene Oslo Kinomatografer, men beholdt navnet Casino.

I 1941 ble deler av bygningen ombygd for å huse Deutches Theater som ble drevet fram til 1944. Etter krigen fikk Det Norske Teateret plass i lokalene, fram til de fikk eget bygg i 1985. Deretter ble Filmteateret etablert og holdt til der i årene 1985-2006. Christiania Teater var bruker av scenen fra 2006-2010.

I nordisk ny-renessanse stil

Bygningen ble byggemeldt i 1916 og tegnet av arkitekt Henry Fearnly Coll (1877-1954), i samarbeid med danske arkitekten Hack Kampmann (1856-1920). Kampmann fikk stor innflytelse på nasjonalromantikken og senere ny-klassisismen i dansk arkitektur. Han tegnet bla. Marselisborg slott og Carlsberg Glyptotek og museum.

Teateret ble etablert i underetasjen og i 1. og 2.etasje. Fra 3-6 etasje ble det bygget kontorer.
Den karakteristiske fasaden er oppdelt i fire vertikale felt med bueåpninger på gateplanet med smårutede vinduer mot gaten. På taket mot gaten er det bygget tre arker.

I forbindelse med etableringen av det Deutches Teater i 1941 ble endringer utført etter tegninger av den tyske arkitekten H.C. Bartel. Et tilbygg til scenen, endringer i baktrapp og bitrapp, og ulike brannsikrende tiltak ble utført. Selve teatersalen ble ominnredet med egen salong og losje for Josef Terboven på balkong.

Fredet

Teateret har nasjonal verdi fordi det dokumenterer viktige perioder i hovedstadens kultur- og underholdningsliv, og samtidig belyser okkupasjonsmaktens propagandapolitikk og behov for forlystelse under andre verdenskrig. Stortingsgata 16 er et av de få bevarte anlegg som kan knyttes til deres propanandaprogram.

Både inn- og utvendig har bygningen stor grad av opprinnelig utførelse som kan knyttes til de ulike funksjonene og bruken bygningen har hatt gjennom årene.

Kart Teateret

Pressemelding