r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Vigelandmuseet

For mange er Gustav Vigelands navn først og fremst knyttet til Vigelandsparken, som er en del av Frognerparken i Oslo, med de spektakulære skulpturene av mennesker i ulike aldrer og positurer, fontenen og Monolitten. Ikke alle er klar over at Vigeland-museet i nærheten av parken inneholder hans atelier og bolig.  Dette er nå er fredet. 

Vigeland-museet. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren

Planlagt som museum

Vigeland-museet ble oppført som atelier og bolig for Gustav Vigeland for at det skulle bli et offentlig museum etter hans død. Kontrakt om dette ble signert mellom Vigeland og Oslo kommune i 1921. I kontrakten ga han kommunen alle sine gipsmodeller, skulpturer, tegninger og tresnitt, samt originalmodellene av alt han i fremtiden kom til å skape.

Museumsbygningen

Bygningen er tegnet av arkitektene Lorentz H. Ree og Carl Emil Busch. Atelieret var ferdig i 1923 og tatt i bruk samme år. Vigeland flyttet inn i låret etter. Sørfløyen ble ferdigstilt først i 1932. Gustav Vigeland døde i 1943. Hans urne står i det høyloftede og hvelvede tårnrommet. I 1947 ble anlegget åpnet som museum.
Fasaden er oppført i håndbanket tegl, etter ønske fra Gustav Vigeland. Den er symmetrisk med et opphevet midtparti som utgjør Vigelands leilighet med en privat terrasse. Plasseringen av bygningen på det flate høydedraget gjorde det mulig å få hele førsteetasjen på ett plan uten nivåforskjeller, noe som igjen gjorde at tunge skulpturer kunne flyttes mellom salene på en enkel måte.
Nærheten til Frognerparken med Vigelandsanlegget, gir en god presentasjon og sammenheng av kunstnerens livsverk og arbeidsmåte.

Vestibylen

Vestibylen er anleggets mest forseggjorte og påkostede rom. Den gir inntrykk av verdighet og generøsitet i utsmykking, dekor og fargebruk som er i slående kontrast til enkelheten i salene  innenfor, bygget for utstillinger.

Gårdsrommet

Det lukkede gårdsrommet er omgitt av en åpen søylegang på tre sider med en fontene i midten. Gulvet er steinlagt. 

Arkitektonisk og personhistorisk viktig

Bygningen er hovedverket til arkitekt Lorentz H. Ree, og viser også Vigelands personlige engasjement i byggeprosessen. Den har høy kvalitet i utforming, materialvalg og detaljering både innvendig og utvendig.

Nasjonal verdi

Bygningen, med sin monumentalitet, klassiske proporsjoner og diskret tilpassede detaljer, hører med blant nyklassisismens hovedverk i Norge. Vigeland-museet med kunstnerens atelier og bolig med den opprinnelige møbleringen bevart, som et nasjonalt viktig kunstnerhjem. Museet er et monument over Gustav Vigeland og hans posisjon som Norges mest betydningsfulle billedhugger i begynnelsen av det 20. århundre.

Fredningen omfatter hele bygningen inkludert Midtgården og Stenhuggergården, og et åpent grøntområde rundt Vigeland-museet.

Kart Vigelandmuseet

Pressemelding