r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Eikelands verk

Eikelands verk forteller historien om industrisamfunnet som vokste opp rundt et jernverk og hvor utviklingen av samfunnet, gjennom skiftende tider og industri, kan leses i de mange sporene som fortsatt finnes.

Godt vedlikeholdte er de tidligere arbeiderboligene som nå er feriehus for tidligere beboere og deres etterkommere. Foto: Per David Martinsen, Riksantikvaren

Eikelands verk, som ligger i Gjerstad kommune i Aust-Agder, fikk sine privilegier som jernverk i 1706, og startet opp virksomheten i 1707. Det var malmen i fjellet, vannet i elven og gode fraktforbindelser som muliggjorde plasseringen av jernverket, men i 1884, etter over 150 år med drift, måtte jernverket legges ned.

Gjerstad herred overtok eiendommen, deler av eiendommen ble solgt til nye interessenter, som i 1889 etablerte og igangsatte tresliperi og gjenbrukte bygningene fra jernverksperioden. I dag er den eneste industrien i området et kraftverk som startet sin produksjon i 1916.

Arkitektonisk og kulturhistorisk verdi

Eikelands verk er et kulturminne av nasjonal verdi. Flere av bygningene har stor arkitektonisk verdi og anlegget i sin helhet har høy kulturhistorisk verdi. De mange murene etter tekniske anlegg, boliger for funksjonærer og arbeidere, hager og andre spor som er bevart, gjør at industriens produksjonslinjer er lesbare.

Engang staselig forvalterbolig på Eikelands verk, nå staselig privatbolig en tidlig vinterdag. Foto: Per David Martinsen, Riksantikvaren

Et småskala industrisamfunn

Eikelands verk representerer samtidig et småskala industrisamfunn som hadde alle nødvendige tjenester og infrastruktur i industriperioden. På Eikelands verk er det mulig å oppleve restene etter et jernverk og helheten ved samfunnet som vokste frem rundt dette.

Jernverket var størrelsesmessig i et mellomsjikt, og kan derfor ses på som representativt for de fleste jernverk.

Det har vært jernverksdrift mange steder i samme område og denne industrien har vært viktig for Norge. Anlegget forteller historien om et jernverk som måtte legges ned og hvor annen industri kunne ta over infrastrukturen som da allerede fantes.

De mange enkeltkulturminnene er fortsatt en kilde til utvidet kunnskap og interesse for historie både på lokalt og overordnet nivå. Dagens tilstand, bruk og forvaltning av området er et godt grunnlag for videre bevaring og sikring av disse kulturhistoriske verdiene.

Omfanget av fredningen

Allerede i 1923 ble 11 av de nåværende bygningene fredet, deriblant den gamle forvalterboligen og flere arbeiderboliger. Dagens fredningsvedtak supplerer fredningen fra 1923, og omfatter den nye forvalterboligen med hage og 65 andre enkeltminner.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare sporene etter Eikelands verk som et representativt industrisamfunn i Norge på 1700- og 1800-tallet, og skal sikre kulturhistoriske verdier knyttet til både jernverks- og tresliperiperioden.

Også sikring av spor etter næring, drift, livsførsel og sosiale strukturer ved jernverket og det senere tresliperiet er viktig ved fredningen.

Les mer om omfang av og formål med fredningen i vedlagte fredningsbrev.