r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Fredningsgjennomgangen

Gjennom det landsdekkende prosjektet Fredningsgjennomgangen har Riksantikvaren gjennomgått de eldste bygningsfredningene i Norge.

Havnnes i Nordreisa – et nordnorsk handelssted fra 1800-tallet.
Foto: Olav Austlid / Riksantikvaren.

Målet med fredningsgjennomgangen var å få oversikt over hvilke kulturhistoriske kvaliteter som finnes i bygningene og få klarhet i omfanget av hver enkelt fredning ut fra vedtaket som i sin tid ble gjort.                          

Kortfattede og uklare fredningsvedtak

Prosjektet omfattet bygninger som ble fredet i tidsrommet 1923 til 1978. Disse ble fredet etter den gamle bygningsfredningsloven fra 1920, som ble avløst av dagens kulturminnelov, Lov om kulturminner, i 1979. Av totalt omkring 6 500 fredete bygninger i Norge er ca. 1 900 fredet etter bygningsfredningsloven av 1920.

Vedtakene som ble gjort etter den gamle loven var svært kortfattede og kunne noen ganger fremstå som uklare med tanke på hvilke bygninger fredningen omfattet. Det har derfor i lengre tid vært et behov for presisering av disse vedtakene, både hos eiere og forvaltning.  

At de aller fleste gamle fredningsvedtak nå er presisert med hensyn til omfang og formål, vil gi eierne større forutsigbarhet og forvaltningen et bedre beslutningsgrunnlag og mer effektiv saksbehandling.

Fredningsgjennomgangen har også gitt større kunnskap om de fredete bygningene. God kunnskap er nøkkelen til godt og riktig vern.

Kvalitetssikring

Fredningsgjennomgangen er nå ferdig i alle fylker, men enkelte anlegg vil bli fulgt opp kontinuerlig.

Last ned faktaark om de ulike fylkenes fredningsgjennomgang via Riksantikvarens vitenarkiv.

Her kan du lese om kvalitetssikring av fredningsgjennomgangen: