r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Slik gjennomføres fredninger

Forslag om å frede et kulturminne eller et kulturmiljø kan komme fra private, fylkeskommunen eller Riksantikvaren.

Å gjennomføre en fredning er en arbeidskrevende operasjon, med mange deloppgaver i ulike faser:

  • Forarbeid: Innhente data om kulturminnet og varsling om oppstart av fredning.
  • Feltarbeid: Oppmåling, fotografering, registrering og beskrivelse av det som skal fredes.
  • Utarbeidelse av et fredningsdokument

 

Slik er saksgangen:

1. Melding om oppstart av fredningssak: Kunngjøres i dagspressen
2. De som berøres av fredningen, inkludert lokale myndigheter, gis en rimelig frist til å komme med merknader
3. Fredningsdokument ("forslag om fredning") utarbeides  
4. Offentlig ettersyn: fredningsforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes til alle parter som kan bli berørt av fredningen. Kunngjøres i dagspressen og i Norsk Lysningsblad. Frist for merknader er seks uker.
5. Innkomne merknader implementeres i fredningsforslaget etter at fristen er utløpt
6. Fredningsforslaget sendes til politisk behandling i kommunestyret med eventuell tidsfrist
7. Fredningsforslaget returneres Riksantikvaren med eventuelt politiske uttalelser til / vurderinger av forslaget
8. Fredningen vedtas av Riksantikvaren
9. Klagefrist på vedtaket kunngjøres med tre ukers klagefrist
10. Behandling av eventuelle klager på Riksantikvarens vedtak oversendes Klima- og miljødepartementet
11. Departementet gjør endelig vedtak
12. Fredningen tinglyses

Dokumentet «forslag om fredning»

Dette er et dokument som definerer de unike verdiene til det som skal fredes. De viktigste kvalitetene, hva som ikke skal kunne endres, hvorfor det er fredningsverdig og hvordan det skal sikres for fremtiden knyttet til lovhjemler i kulturminneloven, svalbardmiljøloven og eventuelt plan- og bygningsloven.
Riksantikvaren utarbeider dokumentet «Fredningsforslag» som beskriver:

  • Omfanget av fredningen: hva den består av (fast/løst inventar, planløsning, konstruksjoner osv.) 
  • Formålet med fredningen (å sikre de kulturhistoriske verdiene) 
  • Fredningsbestemmelser: lover og paragrafer, presisering av eksteriør/interiør, uteområder  
  • Følger av fredningen: konsekvenser, juridiske forhold 
  • Bakgrunn for fredningssaken: hvorfor fredes kulturminnet/kulturmiljøet? 
  • Lokalisering, eiendomsforhold, planstatus: hvor er kulturminnet lokalisert, hvem er eier?
  • Kort karakteristikk av kulturminnet: beskrivelse, autensitet, endringer, historikk 
  • Videre saksgang frem til endelig forslag til fredningsdokument 
  • Vedlegg: dokumentasjon som kart, tegninger, oversiktsbilder, beskrivelse, historikk, tilstand

 

For kulturmiljøfredninger vil saksgangen ofte være betydelig mer omfattende, siden dette blant annet ofte innbefatter flere eiere.

Les mer om saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak (kulturminneloven §§ 15 og 19) (pdf)