r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Tegningsarkivet

Riksantikvarens tegningsarkiv består av rundt 200 000 oppmålingstegninger, tegninger fra bygningsarkeologiske undersøkelser, arkitekttegninger og skisser. Her kan du se noen eksempler fra utvalgte samlinger.

Riksantikvarens tegningsarkiv består blant annet av originale tegninger fra arkitektkonkurransen om ny stortingsbygning. Dette er Georg Andreas Bull sitt forslag fra 1856. Tegning: Georg Andreas Bull, Riksantikvaren

Samlingen er en verdifull dokumentasjon av den materielle bygningsarven tilbake til kulturminnevernets første tid.

En del av tegningene, som for eksempel mange oppmålingstegninger, er bestilt av Riksantikvaren. Andre er gitt til oss i gave. Riksantikvaren har gjennom mange år mottatt private samlinger slik at verdifullt arkivmateriale ikke skal gå tapt.

Tegningene er fortsatt mye brukt av kulturminneforvaltningen i dag, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I tillegg brukes tegningene i forbindelse med forskning, av studenter, lokalhistorikere og andre interesserte.

Ønsker du å bruke tegningene?

Vi digitaliserer for tiden tegningene våre og originalene oppbevares hos Riksarkivet.

Et utvalg av tegningene finnes på Kulturminnebilder- Riksantikvarens åpne bildearkiv. Disse tegningene er høyoppløselige, de kan lastes ned og brukes fritt.

En del av tegningene utenom disse, har verkshøyde og bruk vil dermed bli vurdert ut fra åndsverksloven. Enkelte tegninger har også vilkår for bruk som er bundet i avtaler.

Du kan gjerne ta kontakt med oss på tlf. 92 20 53 54 / 22 94 04 00 eller e-post: postmottak@ra.no.

Arkivet er åpent for besøkende etter avtale på hverdager fra 09.00-14.30.

«Tårnruin av Hovedøens klosterkirke» 1847, av Joachim Frich. Tegning: Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren 

Fortidsminneforeningens tegninger

Vel 2 600 av tegningene stammer fra Fortidsminneforeningens tegninger av arkeologiske undersøkelser, stavkirker, middelalderkirker, klostre og festninger. Mange av oppmålingene er utført av tidens ledende arkitekter som Georg Andreas Bull, Peter A. Blix, Johan Henrik Nebelong og Chr. Christie.

De første årene etter at Riksantikvaren ble opprettet i 1912, var samarbeidet med Fortidsminneforeningen svært tett. Det førte blant annet til at Fortidsminneforeningens oppmålingstegninger av bevaringsverdig bebyggelse ble deponert i Riksantikvarens arkiv og danner grunnstammen i tegningsarkivet.

Denne tegningen fra Schirmersamlingen viser Settungsgardstugu i Ål i Hallingdal. Tegning: Albert Tønnesen, Riksantikvaren

Schirmersamlingen

Schirmersamlingen består hovedsakelig av oppmålingstegninger av gårdsbebyggelse fra Nord-Gudbrandsdalen og Numedal, samt enkelte stavkirker og middelalderkirker i perioden 1898-1912. De er utført av elever ved Den kongelige tegneskole i Kristiania under ledelse av Herman Major Schirmer (1845-1913). Samlingen består av om lag 700 tegninger i tusj/penn og akvarell.

I samtiden bidro arbeidet med registrering og oppmåling til å øke bevisstheten rundt verdien av denne delen av vår bygningsarv. Senere ble samlingen lagt til grunn for noen av de første bygningsfredningene i Norge.

Se flere tegninger fra denne samlingen i nettutstillingen «Schirmer og hans elever på studiereise».

Etter jordskjelvet i Messina i Italia ble boliger satt opp fra Strømmen Trævarefabrikk. Her fra Reggio di Calabria «Barocca prowisora del cvlto valdese a Reggio Calabria», datert 1912. Tegning: Strømmen Trævarefabrik, Riksantikvaren

Norsk ferdighusproduksjon 1884–1928

En annen samling som du finner i tegningsarkivet er Norsk ferdighusproduksjon 1884–1928. Den er et av få bevarte tegningsarkiv fra pionerfasen i norsk ferdighusproduksjon, og er en verdifull dokumentasjon av stående bygninger i dag.

Stortingsbygningen kunne ha sett ut som en nygotisk kirke. Tegning: Heinrich Ernst Schirmer Forslag til Stortingsbygning 1851, 4. Perspektiv Stortingssalen, Riksantikvaren

Utkast til ny stortingsbygning

Da Norge som ung stat skulle bygge en ny stortingsbygning, foregikk det en intens debatt om hvordan det nye bygget skulle se ut, og hva det skulle representere. Fra 1835 til 1856 kom det inn flere arkitekttegnede utkast, både på oppdrag fra det offentlige og på privat initiativ.

Etter at vinnerutkastet til arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich E. Schirmer var annonsert, ankom den svenske arkitekten Emil Victor Langlet Christiania. Selv om det egentlig var for sent, blir utkastet han har med seg likevel vurdert. Etter store diskusjoner vedtar Stortinget å bygge en stortingsbygning i tråd med Langlets forslag.

Langlets vinnerutkast og flere av originaltegningene fra arkitektkonkurransen om ny stortingsbygning er en del av Riksantikvarens tegningsarkiv.

"Viketunet i Strandvik i Hordaland kring 1870. Rekonstruert på grunnlag av fotografi og utskiftningskart, og etter fråsegn av utskiftningsformann A. Vik. Oslo, 1945." Tegning: Arne Berg, Riksantikvaren 

Andre samlinger

I tillegg til samlingene som er nevnt over, inneholder tegningsarkivet mange andre samlinger, som for eksempel:

Fischersamlingen inneholder dokumentasjonstegninger fra utgravninger av de store middelaldermonumentene av mur og stein. I tillegg finner vi her også oppmåling av eldre bebyggelse. Materialet er fra mellomkrigstiden fram til rundt 1950.

Arne Berg-samlingen inneholder blant annet originaltegninger til bokverket Norske tømmerhus fra middelalderen, 6 bd., 1989–98.

Norges kirkers arkiver startet opp som et dokumentasjonsprosjekt i 1949. Det inneholder tegninger knyttet til dette av Hans-Emil Lidén, Wilhelm Swensen, Håkon Christie med flere.

Tegningssamlingen Plansjeverk inneholder unike plansjeverk og kopibøker som for eksempel Hermann M. Schirmer sitt plansjeverk om Borgund stavkirke samt kopi- og mønsterbok med kirketegninger av Grosch og prospekter fra 1800-tallet og von Hannos kopibok.

Norges dokumentarv

Tegninger og akvareller fra Riksantikvarens og Fortidsminneforeningens arkiv er tatt opp i den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.

Les mer