Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Dette vil bli et verktøy for kommunene slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging.

Det skålforma landskapet i Etne er et rikt jordbrukslandskap. Stor konsentrasjon av bergkunst, gravminner og bosetningsspor forteller om lang tids bruk. Fotograf: Signe Nygaard, Hordaland fylkeskommune.

Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er å:

• få oversikt over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse i alle landets fylker
• bidra til økt kunnskap og bevissthet om landskap i kommuner og relevante sektorer
• styrke kulturminneforvaltningen som aktør i forvaltning av landskap

For å nå disse målene vil Riksantikvaren blant annet opprette et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.

Nasjonalt register

Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det vil klargjøre hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Kulturminneforvaltningen vil signalisere tidlig og tydelig hvilke landskap det må tas særlig hensyn til i areal- og sektorplanleggingen. Slik vil vi bidra til økt forutsigbarhet.

Etablering av registeret er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Utvelgelsen av landskapene blir gjort i nært samarbeid med regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunene og Sametinget) og kommunene blir involvert underveis i arbeidet.

Status

Registeret er ferdigstilt i Østfold (2015) og Hordaland (2016) . Områdene er lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden, og er tilgjengelige for publikum på nettsiden Kulturminnesøk. Les om KULA-områdene i Hordaland og Østfold i rapportene i høyremargen.

Prosjektet skal videreføres i hele landet fram mot 2020. Utvalget av landskap i Troms har vært på høring, arbeidet er i gang i Oppland, Akershus, Buskerud og Agderfylkene.   Flere fylker starter opp arbeidet i 2018. Det gjelder Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Et verktøy for landskapsplanlegging

Målet er at kommunene skal forvalte  landskapene gjennom bruk av egne virkemidler, først og fremst arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Vi oppfordrer kommunene til å synliggjøre og ivareta landskapsverdiene i sine arealplaner og ha et bevisst forhold til disse verdiene når områder skal utvikles. Dette gjelder også statlige myndigheter og deres planlegging av store tiltak som samferdsel og kraftutbygging.

Oldtidsveien – Skjebergsletta i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. I dette landskapet har det vært bosetting i lang tid. Her finner vi Norges største konsentrasjon av helleristninger fra bronsealderen, en rekke store gravfelt fra bronsealder og jernalder, samt flere kirkesteder fra middelalderen. Foto: Ida Wendel, Østfold fylkeskommune

Kulturhistorien i landskapet

Landskap er en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold, og samspillet mellom disse. Utviklingen i bosetting, arealbruk og ressursbruk fra de eldste tider og fram til i dag har preget og endret landskapet. For å forstå og forvalte de kulturhistoriske verdiene i landskapet på best mulig måte, må vi se natur og kultur i landskapet i sammenheng.

Les mer om landskap på våre temasider.

I prosjektets prioritering av landskap er målsettingen å dekke mangfoldet i kulturhistorien i landskapet,  hvordan bosettinger, næringer og ferdsel har preget landskapet, tidsdybden, viktige faser i historien, viktige hendelser, historiske strukturer i landskapet og ulike etniske og sosiale gruppers bruk av landskapet.

Fra 2018 skal KULA-områdene omfatte landskap i rurale områder, dvs. landskap utenfor byer, tettsteder og industriområder. Jordbrukets kulturlandskap skal ha stor plass i utvalget, men også andre landskap vil inngå. Denne justeringen henger sammen med at Riksantikvaren, gjennom arbeidet med KULA og NB!-registeret (kulturmiljøer av nasjonal interesse i by), har erfart at i byer og tettsteder og industriområder er det lettere å ivareta nasjonale interesser innenfor mindre arealer – kulturmiljøer.  

Rosendal i Kvinnherad kommune. Baroniet på Hatteberg, med slott, park og hager, danner sammen med høye fjell og gårder med dyrka mark et sjeldent og opplevelsesrikt landskap. Foto: Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund i Sarpsborg kommune. Sarpsfossen er sentrum i det levende industrilandskapet som har stor tidsdybde og er i stadig endring. Foto: Arne Glomdal, Østfold fylkeskommune