r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Hvorfor bør kommunen ha en kulturminneplan?

En kulturminneplan der kommunen skaffer seg oversikt over sine kulturminner og vurderer kulturminnenes verdi, vil være viktig for kommunens planarbeid og øvrige virksomhet.

Kulturminnene har satt Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane på kartet. Her produseres det kvernsteiner den dag i dag - en over 1200 år lang tradisjon. Foto: Sissel Carlstrøm, Riksantikvaren

Kommunen har gjennom bevisst bruk av plan- og bygningsloven et godt verktøy for å forvalte kulturminnene i kommunen til det beste for alle.

Arbeidet med en kulturminneplan vil åpne for bred deltakelse og politiske diskusjoner om prioriteringer. Et samarbeid med ulike parter og aktører på et tidlig stadium i planarbeidet vil legge grunnlaget for en god plan. Samtidig vil mulige konflikter mellom ulike interesser tidlig komme til syne og alternative løsninger kan utredes. Arbeidet med kulturminneplanen vil styrke kommunenes politiske, strategiske og operative rolle på kulturminnefeltet og bidra til å sikre og forankre forvaltning av kulturminner lokalt.

Styrker lokaldemokratiet

Kravene som følger av plan- og bygningsloven når det gjelder prosessen vil sikre at arbeid med kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer også ivaretar målet om å styrke lokaldemokratiet. Gjennom mobilisering av kommunens innbyggere, eiere, interesseorganisasjoner, næringsliv, øvrig forvaltning og andre vil planen forankres bedre hos ulike aktører.

Kommunen vil gjennom prosessen bestemme hva som er viktige lokale kulturminneverdier og arbeidet vil også være klargjørende for hvilke nasjonale og regionale kulturminneverdier som skal ivaretas og hvordan. Om ønskelig kan kommunen også tilstrebe synergieffekter gjennom ivaretakelse av andre områder som er viktige for befolkningen, eksempelvis folkehelse, friluftsliv med mer.

En god arena for dialog og samarbeid

Regional kulturminneforvaltning, museer og andre kompetansemiljø kan bidra med kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer og gi veiledning til kommunen om hvordan hensyn til disse verdiene kan ivaretas best. Det kan ikke fremmes innsigelse til en tematisk kommunedelplan, men slikt planarbeid vil utgjøre en god arena for tidlig dialog og samarbeid mellom kommunen og øvrig forvaltning. Dialog på et tidlig stadium kan forebygge og forhindre konflikt og innsigelse i annet planarbeid.

En vedtatt plan vil gi forutsigbarhet for eiere, andre sektorer og myndigheter på kulturminneområdet. Den er også et verktøy for andre viktige samfunnsområder i kommunen, som folkehelse, oppvekst og utdanning, kultur og næringsutvikling og frivillig sektor. Kultur- og skoleetatene kan bruke kulturminnene til blant annet undervisning og for å skape gode opplevelser. Kultur og fritid kan tilrettelegge turløyper til kulturminner og kulturmiljøer.

Gir grunnlag for tilskudds- og økonomiforvaltning

Kulturminneplanen gir grunnlag for en aktiv tilskudds- og økonomiforvaltning og eiere får større mulighet for hjelp og støtte til bruk og vedlikehold. Kulturminner som er prioritert i kommunal plan blir prioritet ved tildeling av midler fra Kulturminnefondet. Kommunen kan vedta at kulturminner som er prioritert i plan kan gi grunnlag for fritak for eiendomsskatt og bruke planen aktivt ved tildeling av landbruksmidler (som SMIL).

Ved å kople tiltakene i handlingsdelen til kommunens økonomiplan sikres forutsigbarhet for andre kommunale tiltak.

Gir økt kunnskap

Gjennom arbeidet med kulturminneplanen vil kommunen få økt kunnskap om lokalhistorien og hvorfor de ulike kulturminnene skal tas vare på. Når innbyggerne blir kjent med egen historie og formidler denne til andre, skapes det merverdi. Kulturminner, materielle som immaterielle, er fellesgoder og ressurser i den lokale samfunnsutviklingen både som kilde til kunnskap og opplevelser, som grunnlag for verdiskaping og styrking av lokal egenart og fellesskap.

Kulturminner og lokalhistorie er også med på å sette kommunen på kartet. Økt attraktivitet styrker reiseliv og andre næringer som kan utvikle gode tilbud basert på kulturarven. Dette bidrar til merkevarebygging, styrking av lokal stedskarakter og attraktivitet som ramme rundt ulike aktiviteter som fritids- og kulturevenementer og reiselivsattraksjoner.

Mer effektiv plan- og byggesaksbehandling

Alle kommuner skal gjennomføre konsekvensutredninger for sine kommuneplaner. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil i stor grad være kunnskapsgrunnlaget for en slik konsekvensutredning. Å sikre et godt grunnlag og en egen politikk for kommunens kulturminner og kulturmiljøer vil være besparende også i annet planarbeid og i kommunens øvrige virksomhet.

For areal-, plan- og byggesaksbehandlingen vil en tidligere, og lettere, kunne ta hensyn til kulturminneverdiene. En politisk vedtatt kulturminneplan vil gi føringer for hvordan hensynet til kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas i kommuneplanens arealdel, for eksempel gjennom bruk av arealformål, bestemmelser og hensynssoner, og i kommunens øvrige virksomhet, fra plan- og byggesak, til eiendomsforvaltning, skole og undervisning, næring, samferdsel med mer. En god plan er resultat av en god prosess som blir fulgt opp av handling i etterkant.

«Keep it simple!»

Frank Allan Juhl, kulturvernrådgiver i Aust-Agder fylkeskommune, mener at en kulturminneplan er et viktig verktøy for kommunene.

Les om Juhls råd og erfaringer med arbeidet med kulturminneplaner.