r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Middelalderarkeologi

Riksantikvaren har et spesielt ansvar for forvaltningen av byer, kirkesteder, klostre, befestninger og borger fra middelalderen.

Utgravning av Klemenskirken i Trondheim ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i april 2017. Foto: NIKU/Riksantikvaren
Les mer om utgravningene her. 

Det er Riksantikvarens distriktskontorer i Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim som har ansvar for saksbehandlingen av disse kulturminnene. Se oversikt over Riksantikvarens distriktskontorer her.

På oppdrag fra Riksantikvaren er det Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som foretar arkeologiske undersøkelser av disse kulturminnene fra middelalderen.

Åtte middelalderbyer

I Norge finnes det åtte middelalderbyer: Bergen, Hamar, Oslo, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Trondheim og Tønsberg.

Et overordnet mål for kulturminneforvaltningen er å bevare middelalderbyenes gjenværende kulturlag i samspill med byutviklingen. Kulturlag er jordlag som inneholder rester etter byenes historie. Dette kan være rester etter bygårder, gater og torg, brygger, kirker og kirkegårder, samt gjenstander og avfall fra produksjon, handel og husholdning. Enkelte steder finnes ruiner av kongsgårder, klostre og borganlegg.

I nært samarbeid med eiere og tiltakshavere bidrar Riksantikvaren med å planlegge hvordan nødvendige tiltak kan gjennomføres med minst mulig inngrep i og påvirkning på kulturlagene. Dersom tiltakene kommer i konflikt med kulturlagene, og det ikke finnes alternative løsninger, må kildeverdien sikres gjennom arkeologisk overvåking av gravearbeidet, eller ved utgravning.

Riksantikvaren har bidratt til å utvikle metoder for overvåking av bevaringsforhold og bevaringstilstand i kulturlag. Det gjennomføres nå miljøovervåkingsprosjekter i flere av middelalderbyene.

Les mer om Riksantikvarens miljøovervåkingsprogrammer her

Kirkesteder fra middelalderen

Til kategorien kirkesteder regnes alle steder med kirkebygning, kirkegård og kirkelige anlegg som for eksempel klostre eller hospital, enten disse er i bruk eller er nedlagte. Spor av nedlagte kirkebygninger kan forekomme som ruin, tuft eller tradisjon.

Mange kirkesteder ble nedlagt eller flyttet i middelalderen og seinere. Det er derfor ikke gitt at de eldre kirkene i sognet sto på samme sted som dagens kirke. Arbeidet med å kartfeste de gamle kirkestedene pågår fortsatt.

Middelalderkirkegårder i bruk

NIKU har i perioden 2002–2014 registrert kirkegårder fra middelalderen som fortsatt er i bruk på oppdrag fra Riksantikvaren. Kildegjennomgangen viser resultatet av dette registreringsarbeidet. Les mer om kildegjennomgangen her.

Middelalderkirkegårder som fortsatt er i bruk er spesielt utsatt for skade. Det er derfor utarbeidet retningslinjer for bruken av disse kirkegårdene.
Middelalderkirkegårder der det ikke er foretatt gravlegginger etter 1945, skal i utgangspunktet bevares urørt (jf. retningslinjene i kirkerundskrivet, punkt 3.1.1).

På kirkegårder som har hatt gravlegging etter 1945, kan eksisterende og kjente graver gjenbrukes til ny gravlegging uten søknad om dispensasjon etter kulturminneloven. Alle andre tiltak og inngrep i kirkegårdenes grunn krever tillatelse etter kulturminneloven. Søknad om dispensasjon skal sendes til Riksantikvaren.

Klostre

Det var i alt 28 klostre i Norge i middelalderen, 20 i eller i nær tilknytning til byene og 8 utenfor byene. Ved mange av klostrene er bygningene bevart som ruiner, i tillegg til at deler av anleggene ligger skjult under bakken.

Middelalderske hospital

18 hospitaler fra middelalderen er kjent i Norge. De middelalderske hospitalene var geistlige stiftelser. Noen var tilknyttet klostre, mens andre sto under tilsyn av geistligheten og hadde egen kirke og kirkegård. Hospitalene fungerte dels som fattighus og dels som sykehus. De fleste lå i eller i nærheten av byene.

Borganlegg og befestninger fra middelalderen

De tidligste forsvarsanleggene fra middelalderen er fire vollanlegg fra vikingtid / tidlig middelalder. Murte steinborger («kongeborger») opptrer fra slutten av 1100-tallet. I Norge er om lag ti slike borger kjent. Det er Akershus i Oslo og Bergenhus i Bergen som i dag er best bevart som stående bygninger, men de er kraftig restaurert, på- og ombygget. De resterende borgene er delvis synlige ruiner, skjult eller ødelagt, og noen mangler nøyaktig kartfesting. I tillegg kjenner vi til forsvarsanlegg som er knyttet til biskopene («bispeborger») og to adelsborger.

I middelalderen fantes også andre typer anlegg med forsvarsfunksjoner, som befestede gårder og skanser, men disse er lite kjent