r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Gamle hus kan være like klimavennlige som nye

I rapporten er det tatt utgangspunkt i dette huset - Villa Dammen i Moss fra 1936. Foto: Marte Boro, Riksantikvaren

Skriv

Hvor mange år tar det før det er mer klimavennlig å rive og bygge nytt enn å oppgradere det gamle huset? Dette er et av flere spørsmål som blir stilt i en ny rapport som Asplan Viak har utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren.

Å redusere klimabelastningene handler om så mye mer enn å bygge nye svært godt isolerte hus. Eksisterende hus er en stor ressurs fordi de allerede er bygd, og klimagassutslippene ved materialproduksjon, transport og bygging dermed er unnagjort. Men gamle hus er dårligere isolert og krever mer energi.

Villa Dammen i Moss er en enebolig fra 1936 som nylig er oppgradert med miljøvennlige materialer og hvor det er gjort noen smarte energiløsninger som reduserer klimagassutslippene. Beboerne følger rådene om temperatursoning og redusert temperatur utenom brukstida, noe det ligger godt til rette for i dette gamle huset.

Riksantikvaren har tatt utgangspunkt i Villa Dammen og bedt konsulenten i dette prosjektet, Asplan Viak, vurdere:

- Hvor lang tid tar det før klimagassutslippene fra det gamle oppgraderte huset tilsvarer utslippene fra riving og bygging og drift av et nytt hus oppført etter dagens forskrifter? Med andre ord – hvor mange år tar det før det er mer klimavennlig å rive og bygge nytt?

- Hvor lang tid tar før det oppgraderte gamle huset er mer miljøvennlig enn om man ikke hadde oppgradert? Selve oppgraderingen har jo gitt klimagassutslipp fra materialutvinning, transport og bygging.

- Hvor stor betydning har brukeratferd? Hvilken betydning har det for klimagassutslippene at beboerne vil leve mer klimavennlig, og hvor store muligheter har de for å påvirke klimagassutslippene de forårsaker med sin egen bruk av huset?

- Utslipp fra energibruk er dominerende i klimagassberegninger. Hvordan blir resultatene dersom vi velger andre oppvarmingsmåter og energikilder enn Villa Dammens vedfyrte masseovn? 

Rapporten svarer på dette – og mye mer. Her følger en oppsummering av resultatene. Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra Riksantikvaren.

Last ned rapporten "Klimagassberegninger Villa Dammen" her.

Villa Dammen

«Villa Dammen» i Moss er en enkel og tidstypisk enebolig oppført i 1936, og oppgradert i 2014-15. Ved oppgraderingen er det lagt vekt på å bevare mest mulig av opprinnelige materialer og løsninger. Oppgraderingen består av tetting, etterisolering av etasjeskillet mot loft og kjeller og av vannrør og varmegjenvinner for gråvann.

Før oppgraderingen ble bygget varmet opp ved en kombinasjon av parafinkamin, vedovn, luft-luft varmepumpe og direkte elektrisitet. Nå varmes huset opp av en vedfyrt masseovn som varmer luft og forvarmer tappevann. Masseovnen består av 2 tonn med teglstein som kan lagre varmen. Trykktesting før og etter oppgradering viste en reduksjon av lekkasjetall fra 7,8 luftutskiftinger per time til 4,4. Det er lagt til rette for at beboerne kan redusere energibruken gjennom blant annet forvarming av tappevann, gråvannsvarmegjennvinning og bruk av temperatursoning.

Betydningen av brukeratferd

Beboeratferd er avgjørende for energibruken i boliger. Det målte forbruket av energi for det oppgraderte gamle huset er langt lavere enn energibehov beregnet etter standard forutsetninger (NS 3031). Dette funnet er i tråd med nyere forskning. Det er en tendens til at standard energibehovsberegninger overestimerer energibehovet i eldre hus og underestimerer reelt behov i nye hus.

På bakgrunn av dette har vi ønsket å forsøksvis definere et alternativt standardisert sett med forutsetninger som gjenspeiler hvordan mer «nøysomme beboere» kan tenkes å bruke et hus. Det er disse forutsetningene konklusjonen under bygger på. Mange beboere i eldre hus bruker husene på en slik måte, og mange vil nok i framtida bli mer bevisst hvordan de kan redusere klimagassutslippene gjennom mer klimavennlig atferd. Forhåpentlig kan et slikt alternativt sett med forutsetninger bli brukt i andre beregninger. Hovedforskjellen fra NS 3031 er redusert driftstid for ventilasjon, lavere energibruk til varmt tappevann, lavere temperatur utenom driftstid og større bruk av temperatursoning.

I rapporten framholdes det at med inndata som gjenspeiler mer nøysom brukeradferd, samt en energistrategi som er hensiktsmessig i eldre bygg, får man belyst bygningers energimessige potensial med ulike måter å bruke boligen på. Dette gir et bredere grunnlag for å vurdere potensial for besparinger av både energi og klimagassutslipp ved oppgradering og/eller å rive og bygge nytt.

Konklusjon

Beregningene viser at det tar omlag 52 år før det er mer klimavennlig å rive det gamle huset og bygge et nytt, framfor å oppgradere det gamle. Det tar bare et ½ års tid før oppgraderingen av det gamle huset er mer klimavennlig enn å fortsette å bruke det gamle som det var.

Hovedpunktene i rapporten

Hvor lang tid tar det før klimagassutslippene fra et nytt hus er lik klimagassutslippene fra det gamle oppgraderte huset? Og hvor lang tid tar før det oppgraderte gamle huset er mer miljøvennlig enn om man ikke hadde oppgradert?

Vi har sammenlignet klimagassutslippene fra tre alternativer; fortsatt bruk av Villa Dammen slik det var, bevaring og oppgradering av huset og riving og bygging av et tilsvarende hus oppført i henhold til dagens regler.

Villa Dammen er oppført for lengst og klimagassutslippene fra byggingen er derfor ikke tatt med i regnestykket. Det nye huset må bygges, og materialproduksjon og byggingen gir klimagassutslipp. Oppgraderingen av Villa Dammen gir også klimagassutslipp, men langt mindre enn byggingen av det nye huset. Det nye huset er bedre isolert og krever mindre energi i drift enn det gamle. Som vanlig i slike beregninger, er det regnet med ei levetid på 60 år fra nå for de to husene.

Beregningene viser at klimagassutslippene reduseres fra 62 kg CO₂-ekv/m²/år i det gamle huset til 20,2 etter oppgradering. Nybygget vil gi 18,5 kg CO₂-ekv/m²/år. Det vil dermed ta hele 52 år før klimagassutslippene er like for det oppgraderte huset og det nye.

Når vi sammenligner klimagassutslipp fra det gamle huset uten oppgradering med nybygget viser beregningene at det bare tar 6 år før det nye huset er likt med det gamle. Dette skyldes at det gamle huset har et langt større energiforbruk i drift enn det nye, men også at det gamle bygget ble varmet opp delvis med parafin som gir store klimagassutslipp.

Sammenligner vi Villa Dammen før og etter oppgradering tar det bare et halvt år før oppgraderingen «lønner seg» klimamessig. Energitiltakene som ble gjennomført medførte vesentlige kutt i energibruken og i klimagassutslippene, og det er brukt små mengder byggematerialer med lave klimagassutslipp.

Sammenlikning av akkumulerte klimagassutslipp for Villa Dammen med og uten oppgradering, og referansebygg, over 60 år. Figur 9 i rapporten fra Asplan Viak.

Figuren til venstre viser klimagassutslippene knyttet til produksjon, vedlikehold og avhending av byggematerialer for Villa Dammen med og uten oppgradering, og TEK10 referansebygg, fordelt per livsløpsfase. Klimagassutslipp for rivingen av dagens bygning i forbindelse med referansebygget er inkludert i utbyggingsfasen.
Figuren til høyre viser klimagassutslippene fra energibruk i drift, per oppvarmet BRA og år, fordelt på energikilde.
Figurer fra rapporten fra Asplan Viak.

Hvor stor betydning har brukeratferd? Hvilken betydning har det for klimagassutslippene at beboerne kan og vil leve mer klimavennlig?

Som nevnt innledningsvis er det målte forbruket av energi for det oppgraderte gamle huset langt lavere enn resultatene når vi beregner dette etter standardmetoder (NS 3031), noe som er i tråd med nyere forskning. Det er en tendens til at energiberegninger overestimerer energibehovet i eldre hus og underestimere forbruket i nye hus. Beboeratferd er avgjørende for energibruken i både nye og eldre boliger.

Villa Dammen representerer ikke et ekstremtilfelle der man har gitt avkall på komfortbehov for å minimere energibruk, men er heller et eksempel på hvordan man med skånsom oppgradering, trinnvise tiltak og hensiktsmessig energibruk kan opprettholde god innekomfort i et gammelt boligbygg. På bakgrunn av dette konkluderer rapporten med at energiberegninger basert på standardfaktorer er dårlig egnet for å sammenlikne klimagevinst fra oppgradering av Villa Dammen.

Dersom faktisk målt energibruk legges til grunn for utslippsberegningene, er det oppgraderte gamle huset mer klimavennlig enn det nye huset over de 60 årene vi regner med. Dette indikerer at skånsom oppgradering, nøye valgte energitiltak og veiledning i energibesparende atferd vil være svært gode klimatiltak i eldre bygg. I tillegg til å gi god klimagevinst, er denne typen tiltak lettere å gjennomføre for den enkelte boligeier enn mer omfattende oppgradering. Mange beboere i eldre hus bruker husene på en slik måte, og mange vil nok i framtida bli mer bevist hvordan de kan redusere klimagassutslippene gjennom mer klimavennlig atferd.

Ventilasjon – redusert luftmengde (fra 1,2 til 0,5) utenom driftstid
Temperatur i delvis oppvarmede rom utenom driftstid er redusert fra 21 til 14 °C
Temperatur i oppvarmede rom utenom driftstid er redusert fra 19 til 17 °C
Temperatur i delvis oppvarma rom utenom driftstid er redusert fra 19 til 10 °C
Energibruk til tappevann er redusert fra 29,8 til 25
Andel av bruksarealet definert som fullt oppvarma 50% (kjeller, vinterhage og ca gangarealet i 1. og 2. etasje)

Husbanken, ved Vegard Heide, har utviklet et alternativt, standardisert sett med faktorer som gjenspeiler en bruksmåte som ikke er uvanlig i gamle boliger. Dette er tatt i bruk for å belyse hvordan en slik bruk av boligen vil innvirke på energibruk og klimagassutslipp for de 3 bygningsalternativene. Forhåpentlig kan et slikt alternativt sett med forutsetninger bli brukt i beregninger i andre sammenhenger.

Figuren over viser en sammenlikning av totale klimagassutslipp for Villa Dammen med og uten oppgradering, og TEK10 referansebygg, beregnet ved bruk av faktorer for nøysomme beboer (Nøysom), NS 3031, og fra målte forbruksdata for den oppgraderte bygningen. Figur fra rapporten fra Asplan Viak.

Som vi ser i grafen over gir denne beregningen lavere klimagassutslipp for alle de tre alternative husene. Differansen i beregnet energibehov med NS 3031 og med «nøysom beboer» er større for Villa Dammen enn for det nye bygget. Ettersom eldre bygg er mer utette og har høyere varmetap enn moderne boliger, gir ulikheter i forutsetningene for beregnet romoppvarmingsbehov større utslag for eldre bygg enn nye.

I rapporten framholdes det at med inndata som gjenspeiler mer nøysom brukeratferd, samt en energistrategi som er mer hensiktsmessig i eldre bygg, får man belyst bygningers energimessige potensial med ulike måter å bruke boligen på. Dette gir et bredere grunnlag for å vurdere potensial for besparinger av både energi og klimagassutslipp ved oppgradering og/eller å rive og bygge nytt.

Utslipp fra energibruk er dominerende i klimagassberegninger. Hvordan blir resultatene dersom vi velger andre oppvarmingsmåter og energikilder enn Villa Dammens vedfyrte masseovn?

I Villa Dammen er det installert en masseovn. Dette er en spesiell løsning. Masseovnen leverer varme til bygget på en annen måte enn det som ville vært tilfelle med en varmepumpe. At faktisk energiforbruk i bygget er såpass lavt som målte verdier viser, tilsier at masseovnen bidrar til å opprettholde tilstrekkelig god innekomfort.

Fordi de ulike energikildene har ulike klimagassutslipp, har valg av energikilde stor betydning for resultatet. I tillegg til beregningene nevnt over er det også gjort beregninger med alternative energiløsninger, for eksempel vil Villa Dammen uten oppgradering komme langt bedre ut dersom parafin byttes ut med elektrisitet og ved. Dersom vedfyringen i Villa Dammen delvis byttes ut med varmepumpe og elektrisitet kommer bygningen dårligere ut. En grunn til at det oppgraderte gamle huset kommer godt ut er at ved regnes som klimanøytralt og tillegges bare klimagassutslipp fra produksjon og transport.

Figuren over viser en sammenligning av klimagassutslippene fra energi i drift beregnet etter NS 3031 av Villa Dammen uten oppgradering med og uten parafin, oppgradert bygning med masseovn og varmepumpe, og referansebygg oppført etter dagens krav. Figur fra rapporten til Asplan Viak.

I rapporten er det gjort tilleggsberegninger der utslippene fra ved ikke regnes som klimanøytrale. I stedet er tiden det tar før nye trær vokser opp og tar opp samme mengde CO₂ medregnet. Med denne måten å regne på, er det nye huset mer klimavennlig enn det oppgraderte gamle huset etter 17 år, i stedet for etter 52 år. Ser vi på faktisk målt energibruk møtes kurvene etter 28 år i stedet for å ikke møtes i levetida. Samtidig kan det settes spørsmålstegn ved om denne måten å betrakte utslipp fra vedfyring og opptak av CO₂ på er riktigere enn å regne med at utslippene fra vedfyring er klimanøytral, når man forutsetter bærekraftig skogbruk hvor man ikke tar ut mer enn gjenveksten årlig.

Også disse beregningsresultatene må sies å være robuste indisier på at også skånsom oppgradering er et godt miljøtiltak. FNs klimapanel understreker at vinduet for å redusere klimagassutslipp for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene er meget kort. Derfor er det viktigst å gjøre klimatiltak uten lang tilbakebetalingstid. Dette er et argument for å gjøre enkle tiltak som reduserer utslipp, for eksempel oppgradering av eldre boliger.

Hvorfor gjennomfører en huseier energieffektiviseringstiltak?

For den enkelte forbruker er som oftest motivasjonen for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak å forbedre innekomforten. Besparelse i energikostnader i drift er også en motivasjonsfaktor. Framover vil antakelig stadig flere være opptatt av å redusere klimagassutslippene. Svært ofte vil huseiere prioritere de tiltakene som er enkle å gjennomføre og som ikke betyr store investeringer.

Tiltakene gjennomført i oppgraderingen av Villa Dammen er både relativt enkle og rimelige. Å holde varmen lengst mulig inne i boligen ved å anvende termisk masse, enkle tettetiltak, forholdsvis enkle isoleringstiltak, varmegjenvinning og tilrettelegging for hensiktsmessig bruk, er ukompliserte og robuste tiltak med lang levetid. At beregningene i denne rapporten viser at tiltakene også reduserer klimagassutslippene, demonstrerer høy miljøeffekt per krone investert i oppgradering.

Rapporten viser at forutsetninger om brukeratferd og derved energibruk har stor betydning for resultatet av klimagassberegninger av bygninger. Å velge løsninger som stimulerer til energibesparende atferd hos beboerne er derfor gode tiltak.

Balanse mellom bevaring av kulturhistoriske verdier og energisparetiltak

Ønske om bevaring av kulturhistoriske verdier vil ofte begrense omfanget av energisparetiltak. Hvor tålegrensen er, vil variere avhengig av hvor viktig det er å bevare de kulturhistoriske verdiene.

I Villa Dammen er det gjort svært få endringer både av eksteriør og interiør i forbindelse med energieffektiviseringen. Selv om man tar hensyn til kulturhistoriske verdier, kan det normalt gjøres flere isoleringstiltak enn det som er gjort i Villa Dammen. For eksempel kunne vinduene vært oppgradert med nye glass i innervinduene slik at U-verdien ville blitt redusert fra 2,7 til 1,6 eller 1.

Oppgraderingen av Villa Dammen er et eksempel på «less is more», ved at skånsomme tiltak for å redusere energibehov med bruk av materialer med lave iboende klimagassutslipp som viderefører original materialitet i bygget, er kombinert med en energistrategi som er godt tilpasset bygningens egenskaper og stimulerer til nøysom energibruk.