r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Krigsminnebilder

Her er et utvalg bilder av kulturminner fra andre verdenskrig som viser den store bredden av krigsminner i hele landet.

Fylkeskommunene har sendt oss disse bildene med forklarende bildetekst:

Østfold:

Disse blokkene ble hogd på bestilling til Hitlers påtenkte seiersmonument i Berlin. I dag finnes ca. 260 ferdige blokker på Store Råholmen ved Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Dette var ett av mange steinbrudd rundt Oslofjorden hvor det ble arbeidet med stein til monumentet, men bruddet på Store Råholmen er det mest intakte. Store Råholmen ble midlertidig fredet som kulturmiljø i 2009. Foto: Lars Ole Klavestad, Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune

Oslo: 

I en vanlig boligblokk i Oslo finnes en helt spesiell kjeller. På veggene i tilfluktsrommet henger bilder av sentrale bygninger i byen. Her sees Stortinget med det norske flagget heist til topps, noe vi vet var forbudt under krigen. Mye taler for at lokalmiljøet her visste å holde motstandstanken varm og "holde fanen høyt" i en vanskelig tid. Kunstneren er ukjent. Foto: Janne Wilberg, Byantikvaren i Oslo

Buskerud:

Kai Møllers Boktrykkeri i Tordenskiolds gate 76 i Drammen var Norges eneste profesjonelle illegale presse og med størst opplag av illegale aviser. Det trykket over 1, 6 millioner aviser, blant annet «Friheten» og «Alt for Norge». Møllers boktrykkeri lå kun 50 meter fra tyskernes kaserne i Strømsø skole. Foto: Camilla P. Nilsen / Ingvild Tjønneland, Buskerud fylkeskommune.

Nord-Trøndelag:

Høsten 1941 ble SS Strafgefangenenlager Falstad etablert på Ekne i Levanger. Fram til mai 1945 satt mer enn 4200 personer fengslet der. I 1942-43 ble et stort antall menn henrettet skjult inne i Falstadskogen. Etter krigen ble gravstedene merket med billedhugger Gunnar Jansons lavmælte pyramider. I dag gir minnesmerkene i den mørke skogen nye generasjoner mektige, alvorstunge og viktige opplevelser. Foto: Hilde Tokle Yri, Nord-Trøndelag fylkeskommune

Rogaland:

Nylig gjenfunnet luftvernstilling med personalbunker på Stokkelandsmarka ved Brusand. Stillingen, som er kamuflert som steingard for å skli inn i kulturlandskapet, ligger rett nord for de kjente "Hitlertennene" på Brusand, og skulle bidra til å ivareta nærforsvaret ved en invasjon. Foto: Jan Windsholt, Rogaland fylkeskommune

Vest-Agder:

Rett utenfor Hangar 45 ved Lista flystasjon i Vest-Agder står denne tyske Wurzburg Riese flyradaren, rehabilitert og satt opp av Lister forsvarshistoriske forening som har utstillinger i hangaren. Tre slike radar sto i området under krigen, blant annet på Nordberg fort. Legg merke til brannhydranten i forgrunnen, original WW2. Bak til venstre er den fredete befalsmessen på stasjonen. Foto: Leif-Tore Hellang, Lister forsvarshistoriske forening

Troms:

Dekningsrom langs Lyngenlinja i Troms. Etter å ha blitt drevet ut fra Russland og Finnmark høsten 1944, befestet okkupasjonsmaktene fjellområdet mellom Lyngenfjorden og svenske-/finskegrensa som et ugjennomtrengelig forsvar mot Den Røde Hær. Mer enn 1000 kulturminner er registrert langs Lyngenlinja, helt opp mot 1200 meters høyde over havet. Foto: Anders Hesjedal, Troms fylkeskommune

Nordland:

Sovjetisk minnesmerke på Berghulnes i Saltdal. Minnesmerket ble reist av ex-krigsfanger over 98 kamerater som omkom som slavearbeidere under jernbanebygging for Organisation Todt og NSB i 1944-45. Gravene er flyttet til Tjøtta. Foto: Martinus Hauglid, Nordland fylkeskommune

Finnmark:

Kystfortet HKB 4./478 Bøkfjord fyr i Sør-Varanger ble som alle kystfort i Finnmark ødelagt av tyskerne under tilbaketrekninga i 1944. På Bøkfjord fyr er kanonstillingene delvis intakte, med de franske kanonene på plass. Foto: Jan Ingolf Kleppe/Finnmark fylkeskommune

Sør-Trøndelag:

Utkikksbunker på øya Tarva i Bjugn, hvor Tarva fort og signalstasjon (MKB Husöen) ble bygd under 2. verdenskrig. I tillegg til å være en strategisk viktig del av forsvaret av Trondheim og skipsleia innover Trondheimsfjorden, var Tarva en periode Nord-Europas tredje største radarstasjon, og hadde dermed en viktig dobbeltfunksjon for okkupasjonsmakten. Foto: Hans Aleksander Østhagen © Sør-Trøndelag fylkeskommune

Møre og Romsdal: 

«Realskolebygget» på Åndalsnes i Møre og Romsdal.  Bygget ble bygd av Organisation Todt i starten av krigen som overnattingssted for arbeidere knyttet til organisasjonen. Åndalsnes var et viktig knutepunkt på Nordvestlandet, mellom jernbane og sjøtrafikk. Etter krigen ble bygget brukt som realskole. Foto: Bjørn Ringstad, Møre og Romsdal fylkeskommune

Sogn og Fjordane: 

Omn frå ei tysk offisersmesse. Området der messa står vart teke i bruk av tyske styrkar i 1940, og messa vart truleg oppført i eit av dei fyrste krigsåra. Foto: Knut Åland, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Hordaland:

Bergens Haandværks- og Industriforenings hus i Veiten 3 i Bergen sentrum var under krigen hovudkvarter for Gestapo, og fleire motstandsmenn vart torturert til døydde eller tok sine eigne liv her. Fangecellene i fjerde etasje er bevart nesten uendra, og i veggene kan ein sjå namnetrekk som fangane har rissa inn. Gestapomuseets forening arbeider no med å etablera eit museum her. Foto: Ole Vegard Skauge, Hordaland fylkeskommune

Telemark:

En av stallene på Vallermyrene leir i Porsgrunn i Telemark. Mellom stallene står det lange rekker med tjoringsbommer, og bak stallen ligger ridehallen som er fredet. Vallermyrene ble etablert av tyskerne under andre verdenskrig og ble blant annet benyttet som mottaksleir for hester. Tyskernes hestehold var omfattende på grunn av det store transportbehovet, og leiren kunne huse opptil 600 hester. Foto: Anund Johannes Grini, Telemark fylkeskommune

Vestfold:

Identitetsbrikken er et arkeologisk funn fra krigsgravplassen for sovjetiske krigsfanger på øya Mellom Bolæren i Færder nasjonalpark. 28 krigsgraver ble gravd opp og flyttet til Vestre Gravlund i 1953, men det ligger fremdeles spor på gravplassen. Det er usikkert hvor mange krigsfanger som døde på øya. Foto: Linnea Syversætre Johannessen for Kulturarv 2012

Akershus:

Tanksskytebanen i Trandumskogen i Akershus ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig, som øvingsfelt for stridsvogner. Banen er 300 meter lang og består av 10 meter høye betongkonstruksjoner. Hensikten var å skyte gjennom åpningene i betongveggene og treffe en voll i enden av banen. Skytebanen ligger like ved minnestedet for henrettelsene i Trandumskogen. Foto: Øivind Möller Bakken, Akershusmuseet

Hedmark:

Under andre verdenskrig ble denne løa på Åsnes i Hedmark brukt til å lytte til radiosendingene fra London. Apparatet ble gjemt i høyet. I tømmeret er det innskrifter med meldinger og datoer. I forbindelse med årets satsing på krigens kulturminner er det gitt tilskudd til istandsetting av løa. Foto: Terje Audun Bredvold, Åsnes kommune.

Oppland:

Det tyske duehuset på Dombås. Tyskerne stolte ikke bare på «ny» teknologi som telefon og telegraf. På Dombåshaugen ble det satset på brevduer som kommunikasjonsmiddel. Duene ble sluppet ut da freden kom, og fra lokalt hold sies det at det kom duer fra Berlin som slo seg ned på Dombås. Fotograf: Nina Hildre, Oppland fylkeskommune.

Bilder fra krigen

På Digitalt Museum kan du finne mange bilder fra andre verdenskrig i Norge.

Søk på bilder på Digitalt Museum