r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

GAMLE HUS DA OG NÅ - status for SEFRAK-registrerte bygninger

Skriv

14 år med overvåkingsresultater fra 18 kommuner foreligger nå i sammendragsrapporten for Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 2000-2014.

Kunnskapsgrunnlag for kulturminneforvaltningen

«Gamle hus da og nå, status for SEFRAK-registrerte bygninger i 18 kommuner» er et av Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram. Programmet begynte i 2000, og hver av de 18 kommunene ble kontrollregistrert hvert femte år. I 2014 ble det tredje kontrollintervallet avsluttet.

Overvåkingsprogrammet kontrollerer gjennom feltarbeid hvor mange av de opprinnelig SEFRAK-registrerte bygningene som har gått tapt, hva som er årsakene til tapene, og i hvilken grad de gjenstående bygningene er endret eller truet. Dette gir solid kunnskap for å vurdere virkemidler i framtidig kulturminneforvaltning.

Status for 18 kommuner

På oppdrag fra Riksantikvaren har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) undersøkt status for de 18 kommunene i tidsrommet 2000-2014, og sammenfattet resultatene i en rapport. Sammendragsrapporten inneholder også kommunevise sammenligninger for de ulike bygningstypene fra overvåkingsprogrammet og gjør rede for utviklingstendenser og anbefalinger for en fremtidig kulturminneforvaltning.

Undersøkelsesgrunnlaget for de 18 kommunene omfattet 13.986 SEFRAK-registrerte bygninger. I 2014 er 3.236 av disse bygningene tapt (23 %), og 10.740 bygninger står igjen. Av de gjenstående bygningene er 4 % (378) i svært dårlig teknisk tilstand, og 10 % (1023) i dårlig teknisk tilstand. De øvrige 87 % er i normalt god tilstand.

Vern gjennom bruk

En ser en sammenheng mellom endringer på bygningene og tilstand. De endrete bygningene – i form av større eller mindre tilbygg og vedlikeholdsarbeid – er i gjennomsnitt i bedre stand enn de uendrete bygningene. Dette gir en klar indikasjon på sammenhengen mellom bruk og bevaring. Bygninger som er i bruk, endres gjennom vedlikehold og bygningsmessige tilpasninger. Bygninger som går ut av bruk blir sjelden aktivt endret, men forfaller gradvis på grunn av manglende vedlikehold. Dette gjenspeiles også når det gjelder utmarksbygninger og store driftsbygninger som har høyest akkumulert tapsandel og står i større fare for å gå tapt.

Ved sammenligning mellom kommunene ser vi at det er flere ulike forhold som påvirker bygningstapet. Resultatene tyder på at bykommuner med økende folketall har et høyt tap av SEFRAK- bygninger. Bygningstapet er stabilt eller synkende i de syv kommunene i undersøkelsen som har avtagende folketall. Områder med fraflytting kan imidlertid ha en negativ effekt på sikt, da bygningene kan miste sin funksjon, og man kan forvente at tapet øker i årene framover.

I siste omdrev som startet i 2010 ble også vernestatus for SEFRAK-bygningene registrert. De bygningene som har et formelt vern etter plan- og bygningsloven, har en lavere tapsandel og mindre forfall enn bygninger som er underlagt planer og retningslinjer for bevaring og de øvrige undersøkte bygningene. Dette kan tyde på at et kommunalt vern kan ha en positiv effekt.

Last ned GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger i 18 kommuner. Sammendragsrapport for Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 2000-2014 her.

Her finner du alle rapportene fra de ulike kommunene for hele overvåkingsprogrammet.