r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

På sporet av Nansen og Johansen

- Tuften etter Fridtjof Nansens og Hjalmar Johansens overvintringssted på Frans Josef Land er en av våre viktigste polarhistoriske lokaliteter, sier seniorrådgiver hos Riksantikvaren Susan Barr.

Den norskrussiske ekspedisjonen fant tuften med de sammenraste steinveggene og tømmerstokken som var mønsåsen i krypinnet hvor Nansen og Johansen overvintret. Foto: Susan Barr

Som de første så langt nord måtte Nansen og Johansen 8. april 1895 snu på 86º14'N, Skulle de to komme hjem igjen, ble de nødt til å oppgi drømmen om Nordpolen. I stedet slet de seg sørover på havisen. I en hule av jord og stein overvintret de på Frans Josef Land i åtte måneder. Først i 1990 ble ”Kapp Norvegia”, som stedet heter i dag, gjenfunnet av en norskrussisk ekspedisjon. Funnet vakte stor interesse. Som etnolog og polarhistoriker deltok Susan Barr på denne private ekspedisjonen.

Det var under Gorbatsjovs glasnost at Russland fikk ”jernteppet på gløtt”. Sovjetisk Arktis begynte å bli mer tilgjengelig etter å ha vært helt stengt for verden i mange år. I dag diskuterer russiske og norske kulturminne- og naturvernmyndigheter sammen prinsipper for riktig forvaltning av de høyarktiske øygruppene Frans Josef Land og Svalbard.

Utsatte kulturminner

- ”Kapp Norvegia” er et utsatt kulturminne, mener Susan Barr. Med turismen som en av verdens største næringer, og klimaendringer som fører til økt tilgjengelighet, er de polare kulturminnene utsatte og sårbare. Både værslitasje og økt ferdsel tærer på.

- Det er fort gjort å tråkke galt og på feil sted. Polarområdene er de klimatiske yttergrensene for planter og dyr. Kulturminnene i Arktis er til dels dekket av vegetasjon som så altfor lett kan ødelegges og forstyrres og derved blottlegge for eksempel en tuft for ytterligere nedbrytning. Turistguider må være bevisste denne sårbarheten, og sørge for riktig ferdsel, sier Susan Barr.

Nansens fotografi

- Fotografier er også kulturminner. I vår sammenheng var det avgjørende for å finne overvintringstuften, forteller hun.

Som hjelpemiddel hadde den norskrussiske ekspedisjonen et fotografi tatt av Nansen. Bak krypinnet til polarheltene viser bildet en øyenfallende svart og bratt fjellknaus.

Planen i 1990 var at ekspedisjonen skulle bruke russiske gummibåter og lete langs kysten i det aktuelle området. Gummibåtene holdt ikke, og etter en uventet svømmetur tok nordmennene og russerne seg heller fram til fots.

- Plutselig en dag så vi fjellknausen som var på Nansens fotografi, men vi så den fra motsatt side av der hvor Nansen hadde stått. Vi bare løp. Der foran oss på stranden lå mønsåsen Nansen og Johansen hadde brukt. Verken de, eller vi, fant særlig mye rekved i området, men de fant i hvert fall en fin tømmerstokk som gjorde tjeneste som møne. Denne holdt i sin tid taket av hvalrosshuder oppe, forteller Susan Barr.

Funn

Ekspedisjonen fant rester etter de gamle steinveggene, knokler fra isbjørn, en sledemeie, staver, et skulderblad og en støttann fra hvalross. De forstyrret området så lite som mulig, da ekspedisjonen ikke skulle foreta en arkeologisk utgravning. De hadde imidlertid tillatelse fra russiske myndigheter til å ta med enkelte gjenstander til Frammuseet i Oslo.

Barr forteller at Nansen og Johansen gravde en meter ned i den frosne bakken, bygget opp en steinmur på en meter, slik at høyden under taket ble om lag to meter. På en steinbrisk lå de to i en dobbelsovepose av reinskinn for å holde varmen.

Johansen snorket, og Nansen dultet ham i ryggen. Johansen vred litt på seg – og snorket litt lavere.

Ville gentlemen

På nyttårsaften «foreslog Nansen, at vi skulde begynde at sige ”du” til hinanden. Vi havde nemlig hidintil stadig tiltalt hinanden med ”De”», skriver Hjalmar Johansen i boken ”Selv-anden på 86 (grader) 14”

- «I denne tid levede vi af kjød, som vi kogte eller stegte over tranlamper. Nansen havde jo været blant eskimoerne paa Grønland, han var nesten udlært i at leve som vildmand; hans erfaringer fra eskimoernes liv kom godt med baade her og senere på færden», skriver Johansen.

Matfatet hadde de to mennene rett utenfor inngangen. Med hvalross i sjøen og isbjørn stadig på besøk, spiste begge seg ti kilo tyngre. Klærne ble blod- og spekkflekkete. Bruken av tran til lys og koking sotet til ansikt, hender og klær. Skjegg og hår vokste.

Julekvelden spanderte Nansen en halv kopp vann til å vaske seg med, før begge mennene vrengte trøyene og brukte innsiden ut.

Bare en måneds reise lenger sør på Kapp Flora på Frans Josef Land bodde en gruppe engelskmenn under høyst siviliserte forhold. Det var vitenskapsmannen Frederick George Jackson som noen måneder senere sørget for å frakte Nansen og Johansen med skip tilbake til Norge. Det var gått 15 måneder siden Nansen og Johansen dro alene fra ”Fram” i Polhavet til det historiske møtet da Nansen møtte Jackson på Kapp Flora.

Susan Barr forteller at fra dette møtet har Jackson beskrevet Nansen som «pale and anaemic and very fat».

Med grytelokk som våpen

Kapp Norvegia ligger midt i et isbjørntrekk. Den norskrussiske ekspedisjonen fikk 17 isbjørnbesøk rundt sine telt på seks dager!

Den gang Nansen og Johansen bodde her skjøt de mange. De hadde nok ammunisjon. Det hadde ikke den norskrussiske ekspedisjonen.

Russerne hadde lovet nordmennene utstyret med blant annet fire geværer. Russerne kom med kun en gammeldags hagle, i tilfelle en sinna isbjørn skulle komme på besøk. Russerne mente isbjørnen var ufarlig og lot seg skremme vekk. Dessuten påpekte de at det er ulovlig å skyte den! forteller Susan Barr.

- Strategien deres var at vi skulle slå på grytelokk og løpe mot bjørnene mens vi ropte og bråkte. Jeg passet på å stå bak de andre. Jeg ville bli spist sist!

Signe Ihlen Tønsberg, Riksantikvaren

 

Kilder:

  • ”Fram over Polhavet”. Bind I og II. Fridtjof Nansen 1890. Kristiania.
  • ”Selv-anden på 84 grader 14’. Hjalmar Johansen 1898. Kristiania.
  • ”Fram mot Nordpolen – en hundreårsbragd. Framferden 1893-1896”, av Susan Barr, Schibsteds Forlag A/S, Oslo 1996.
  • ”På Nansens strand” – av Eivind Fossheim 18. august 1990, Aftenposten.
  • ”Sovjetisk-norsk ekspedisjon til Frans Josef Land sommeren 1990”, av Susan Barr, Polarboken 1991-1992. Oslo 1992.
  • ”Nansen, Fram og fotografi” av Susan Barr. Polarboken 1995-1996. Oslo 1996.

 

  • Kapp Norvegia

    En norskrussisk ekspedisjon fant overvintringsstedet til Nansen og Johansen på Kapp Norvegia i 1990. De to mennene tilbrakte en lang vinter i krypinnet 1895-96.

  • - How do you do?

    - How do you do? Det første møtet med en fremmed. Frederick George Jackson, britisk offiser, polarforsker og leder for ekspedisjonen til Frans Josefs Land 1894-1897, hilser Fridtjof Nansen. Møtet fant sted 17. juni 1896, om lag 15 måneder etter at Nansen og Johansen skilte lag med kameratene i Polhavet, og tre år etter at «Fram» forlot Norge.