r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Hva er UNESCOs verdensarvliste?

World Heritage List (WHL), eller verdensarvlisten, ble etablert i 1972 av UNESCO. Listen har som mål å verne om verdens uerstattelige kultur- og naturarv. 

Verdensarven Kizhi Pogost i Karelia i Russland med sine mange løkkuppeler, er fra 1700-tallet. Foto: MatthiasKabel (CC BY-SA), via Wikimedia Commons

Verdensarvlisten

Verdensarvlisten er en oversikt over verdensarvobjekt (kultur- og naturområder) i medlemslandene.

Verdensarvkonvensjonen

Verdensarvkonvensjonen definerer hva som skal regnes som en del av verdensarven. Av alle internasjonale miljøvernkonvensjoner er Verdensarvkonvensjonen den som har størst utbredelse i verden.                          

Hva betyr det å stå på verdensarvlisten?

Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få. Dette innebærer et ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden. Verdensarven er også en merkevare med stor tiltrekningskraft innen reiselivet.                          

Verdensarvstatus innebærer ikke en ny form for vern, men gir et ekstra kvalitetsstempel og en eksklusiv internasjonal status. En plass på listen betyr at det må foretas lokale verdivalg for areal- og ressursbruk, også i fremtiden. Det er viktig å ikke ødelegge kulturverdiene, og ha en forvaltningsplan som viser hvordan en vil ta vare på arven.                          

Det blir foretatt inngående evalueringer av søknadene før det skrives en innstilling til verdensarvkomiteen. Det er en lang vei å gå. Lokalt engasjement, oppslutning og forpliktelser vil være en forutsetning dersom arbeidet skal lykkes. Krav til avgrensing, sammenheng, helhet og ekthet kommer i tillegg til det tungt, faglige aspektet.                          

UNESCO har utarbeidet ulike kriterier som må oppfylles for at en verdensarvnominering skal være reell.                           

Eksempler på steder som er oppført på verdensarvlisten

På listen finnes verdenskjente steder som Akropolis i Athen, Pyramidene i Egypt, Den kinesiske mur, Frihetsgudinnen i New York, Galapagos øyene og Machu Pichu i Peru.

Norske verdensarvsteder

Norge har åtte steder, inkludert fire punkter på Struvemeridianen på verdensarvlisten:

 
Tentativ liste

I følge verdensarvkonvensjonen skal hvert land utarbeide en liste med forslag over steder som man kan tenke seg å nominere. Denne forslagslisten kalles tentativ liste.

Ikke alle stedene på tentativ liste blir nominert, men det er første skritt på veien til en nominasjon. Ingen steder kan nomineres dersom de ikke har vært på denne listen.

På Norges tentative liste står disse stedene oppført:

  • Lofotøyene (oppført 07.10.2002)
  • Det samiske området Tysfjord, Hellemobotn og Rago (oppført 07.10.2002)
  • Jan Mayen og Bouvet-øya. Nominasjonen er en del av en felles nominasjon av Atlanterhavsryggen (oppført 21.06.2007)
  • Svalbard (oppført 21.06.2007)
  • Vikingtidens monumenter og steder (oppført 10.01.2011). Nominasjonen er et samarbeid mellom Island, Tyskland, Danmark, Latvia og Norge om verdensarv relatert til vikingtiden. De norske stedene i "vikingnominasjonen" var Borrehaugene i Horten, Oseberghaugen i Tønsberg, Gokstadhaugen i Sandefjord og Kvernsteinsbruddet i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Komiteen vedtok i 2015 å returnere nominasjonen til statspartene for eventuelt å omarbeide den før et nytt forsøk gjøres. Les mer om dette i pressemeldingen "Viking-nominasjon må omarbeides".

Brosjyrer og informasjonsskriv om vikingarvnominasjonen finnes her.

Les mer om Norges oppføringer på tentativ liste på nettsidene til UNESCO