r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Personsikring

Sikring av menneskeliv skal alltid prioriteres i forbindelse med brann. I gamle bygninger kan sikring av personer være en utfordring. I disse bygningene mangler ofte alternative rømningsveier og dører med tilfredsstillende motstand mot spredning av brann og røyk. 

Sikring av menneskeliv skal alltid prioriteres i forbindelse med brann, som for eksempel tydelig markerte rømningsveier. I verneverdige bygninger bør en prøve å finne minst mulig skjemmende løsninger. Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren

Noen tiltak for å gi personer sikker rømming kan føre til uheldige bygningsmessige og estetiske inngrep (blant annet nye rømningstrapper og tiltak på dører / utskifting av dører). Eier bør så tidlig som mulig komme i kontakt med en konsulent/arkitekt med erfaring fra verneverdige bygninger for å finne fram til gode løsninger. Om nødvendig må antikvariske myndigheter kontaktes. Ofte vil det være mulig å gjennomføre organisatoriske tiltak (for eksempel vakthold i forsamlingslokaler ved større arrangementer) for å kompensere for manglende tekniske tiltak.

Alternativ rømming

Krav om alternativ rømningsvei, særlig rømningstrapp, kan være en utfordring i mange bygninger. Fysisk ødeleggelse av bygningen og skjemming må veies mot hverandre. Ofte vil det være bedre med en ny tilføyelse (for eksempel utvendig trapp), slik at ødeleggelse av gamle deler av bygningen unngås.

Ønsket om å bevare bygningen mest mulig uendret og unngå skjemmende synlige løsninger må avveies mot behovet for sikker rømming. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere antallet personer (for eksempel på gallerier i kirker eller andre forsamlingssteder) eller endre bruken for å unngå for store endringer av bygningen.

Stiger ivaretar vanligvis ikke kravet til sikker rømming og fører ofte til unødvendige skjemmende installasjoner. Rømningsstiger er kun et alternativ i bygninger med et lite antall personer som har hatt øvelse i bruk av stigene (for eksempel i boliger).

Markering av rømningsveier

I bygninger med oversiktlige rømningsforhold er det mulig å utelate utgangsmarkeringsskilt og gjennomføre forenklet markering av dører etc. (les mer i informasjonsarket om markering av rømningsvei utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med Direktoratet for brannsikkerhet og beredskap (DSB). I bygninger med kompliserte rømningsforhold er det viktig å finne fram til systemer for markering av rømning som er minst mulig skjemmende (type, antall skilt, størrelse etc.).

Sikring av dører

For å ivareta sikkerheten til personer er det viktig å hindre at røyk og flammer sprer seg. Det kommer derfor ofte krav om utskifting av gamle dører. Men mange verdifulle gamle dører blir dessverre skiftet ut uten at det er nødvendig. Gamle dører i heltre tar gjerne lang tid å brenne igjennom. Røyk, og ikke flammer, er den største faren ved gamle dører. Det er derfor ofte tilstrekkelig å sørge for bedre røyktetting (tettelister, tetting av glipper i dørblad/karm etc.). Den totale sikkerheten i bygningen (om det er automatisk slokkeanlegg eller ikke, antall rømningsveier etc.) er avgjørende for hvilke krav som stilles til dørene.