Verdensarvkomitéen

Verdensarvkomitéen består av 21 statsparter/ nasjonale representanter, og har ansvar for:

• å gjennomføre verdensarvkonvensjonen
• å definere bruken av Verdensarvfondet
• å tildele økonomisk bistand etter anmodning fra statspartene
• å ta endelige avgjørelser på hvilke nye områder som skal innskrives på og eventuelt slettes fra verdensarvlisten
• å gjennomgå tilstandsrapporter (State of Conservation Reports) for bevaring av de allerede innskrevne områdene, og be statspartene om å igangsette tiltak når områder ikke forvaltes riktig.
• å vurdere status på verdensarvsteder på listen over verdensarv i fare (List of World Heritage in danger)

Hvert annet år er halvparten av medlemmene i verdensarvkomiteen på valg. Det har vært tradisjon at et nordisk land er medlem av komiteen. Norge representerte Norden i verdensarvkomitéen i 2017-2021. Les evalueringen av komitédeltagelsen.

Mål for Norges arbeid opp mot verdensarvkomitéen

Norges arbeid skal være i tråd med/ koordineres med norsk engasjement i Unesco og øvrig norsk utenriks- og utviklingspolitikk ved:

• å tilse at alle nye innskrivinger på verdensarvlisten har bekreftet universell verdi (Outstanding Universal Value)
• å bidra til en mer geografisk og tematisk representativ verdensarvliste
• å yte bistand (kunnskap og økonomi) til verdensarvsteder som står på «farelista» (World Heritage in danger-list)
• å være et godt eksempel på forvaltning av verdensarven, nasjonalt og internasjonalt
• å bruke erfaringer fra arbeidet i verdensarvkomiteen i forvaltningen av verdensarvsteder i Norge.

Nye steder på verdensarvlisten?

Alle land som er medlem i verdensarvkomitéen kan velge å fremme nominasjoner til verdensarvlisten. Flere medlemmer velger imidlertid å ikke fremme egne nominasjoner i den tid de selv sitter i komitéen.