Utvalgte kulturminner

Bærekraftig forvaltning av historiske bymiljø

Kulturmiljø er en viktig ressurs for å utvikle bærekraftige og levbare byer og steder.

Publisert: 25. mars 2022 | Endret: 29. mars 2022

Akerselva En tur langs Akerselva byr på et mangfold av kulturhistoriske opplevelser. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Riksantikvarens nye strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling ble lansert i 2021. I denne artikkelen og podkasten får du innblikk i temaene som tas opp i strategien og Riksantikvarens by- og stedsutviklingsrelaterte arbeid.

Den nye strategien vektlegger stedstilpasning, hvor nye bygg tilpasses eksisterende bymiljø, og byomdannelse, som handler om å bygge videre på eksisterende bymiljø gjennom ombruk av bygninger og bystrukturer. Strategien har også mål og anbefalinger for å bevare og utvikle kulturmiljø slik at byer og steder blir gode steder å bo, leve og arbeide. Dette gjelder for både større og mindre byer og steder. Målet er at strategien skal bidra til en bærekraftig forvaltning og utvikling av kulturmiljø.

Hva er et kulturmiljø?

Et kulturmiljø er et område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Ordet kulturmiljø etableres som en samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og landskap. i den nye stortingsmeldingen “Nye mål i kulturmiljøpolitikken – engasjement, bærekraft og mangfold (2019-2020)”. Ordvalget understreker den betydningen kulturarven har i en bærekraftig utvikling.

Vi bør ta vare på kulturmiljø på grunn av kunnskapen, opplevelsene og bruksmulighetene disse gir oss nå og i fremtiden. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer og påvirker vår opplevelse av tilhørighet og trivsel. I forvaltning og utvikling av kulturmiljø er det viktig å ivareta visuelle og bruksmessige sammenhenger i selve kulturmiljøet og i sammenhengen til landskapet rundt.

I Norge har vi et mangfold av kulturmiljøer som forteller ulike historier. Ett eksempel er gjenreisingsbyene som forteller nasjonens etterkrigshistorie om gjenoppbyggingen etter bombing og nedbrenning under andre verdenskrig. Et annet eksempel er trehusbyene i sør, som har historiske forbindelser til seilskutetiden. Disse stedene har særpreg og egenart og formidler både kunnskap og opplevelser.

Akerselva Det tidligere broverkstedet på Vulkan, ved Akerselva, er bygget om til en mathall. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Kunnskap om kulturmiljø er avgjørende

Fortetting er et tema som har fått en sentral plass i Riksantikvarens strategier. Dette er fordi kompakt byutvikling er trukket frem som et viktig klimatiltak i statlige planretningslinjer og forventninger til planlegging. Fortetting kan gjøres på mange måter, og er i noen tilfeller ikke forenlig med en bærekraftig forvaltning og utvikling av kulturmiljøer. Riksantikvarens bystrategi beskriver derfor hvordan kulturmiljøer og bylandskap påvirkes av transformasjonsprosesser i dagens byutvikling, og strategien gir verktøy, råd og anbefalinger til hvordan kulturmiljøverdier kan ivaretas gjennom utvikling.

I forbindelse med planlegging bør man innhente kunnskap om kulturmiljø. Slik kan man i mange tilfeller finne et handlingsrom for utvikling samtidig som kulturmiljøverdier ivaretas. Kulturmiljøplaner er et viktig verktøy for kommunene for å avdekke verdier og handlingsrom for utvikling. Å utarbeide slik planer vil gi kunnskap og oversikt over kulturminner og kulturmiljø som kan brukes i lokal planlegging. En annen mulighet for å samle kunnskap er å gjennomføre en kulturhistorisk stedsanalyse etter Riksantikvarens DIVE-metode. I 2020 ble det gjennomført en slik analyse i Midtbyen i Trondheim, hvor flere aktører deltok i arbeidet med å avdekke verneverdier og avklare handlingsrommet for utvikling i bydelen. Rapporten utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for videre planlegging.

Ombruk viktig for stedsidentitet og klima

Ombruk er en rød tråd i Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning og i den nye strategien for by- og stedsutvikling. Ombruk av bygninger, videreutvikling og fortetting av bystrukturer er effektive klimatiltak som samtidig fører til at viktige kulturmiljøverdier ivaretas. Å bevare og ombruke eksisterende bygninger og bymiljøer er viktig for opplevelsen av stedsidentitet, noe som er viktig for oppfatningen av tilhørighet generelt. Dette understrekes og er et viktig tema i den nye bystrategien.

Akerselva, Aamodt Bru Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Ombruk av fysiske spor og bygninger etter industrivirksomheten har bevart mange minner om fabrikkene langs elva. Noen eksempler på dette er Mathallen i Vulkans tidligere broverksted, den sirkulære utformingen av gassholderplassen i Kubaparken og studentboligene i kornsiloene på motsatt side av elva. Til sammen utgjør disse industrielle minnene en visuell og strukturell helhet sammen med selve elva. Vernet av disse er sikret blant annet ved at de kulturhistoriske verdiene og miljøverdiene har blitt nedfelt i hensynssoner i reguleringsplaner. Miljøet er i tillegg oppført i Riksantikvarens oversikt over kulturmiljø av nasjonal interesse (NB!-registeret). Den helhetlige kulturmiljøopplevelsen bidrar til trivsel og velvære for de som besøker området, og Akerselva utgjør et godt eksempel på et levbart bymiljø.

Bærekraftig forvaltning av kulturmiljø

Som eksemplene over viser, er kulturmiljø en viktig ressurs i bærekraftig utvikling av levbare byer og steder. Å bruke kulturmiljø som et premiss i planlegging og utvikling innebærer å kjenne til de sosiale, økonomiske og klima- og miljømessige sidene ved samfunnsutviklingen, som kulturmiljøene er en naturlig del av. Kulturmiljø er et fellesgode, og vi har et felles ansvar og en felles mulighet for å ivareta dem. Vi håper derfor at mange tar i bruk Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling og følger opp strategien slik at vi sikrer en bærekraftig forvaltning og utvikling av våre kulturmiljø.

Kilder:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014). Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2019). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Klima- og miljødepartementet (2020). Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Klima- og miljødepartementet.

Helgason, V. F. (2021). Transformasjon og byomdannelse – ulike planprinsipper for vern og utvikling av industrimiljøer i København og Oslo. Arkitektur N – The Norwegian review of architecture, 3, 104–113.

Miljøforeningen Akerselvas Venner. (u.å.). Akerselva Miljøpark. Miljøforeningen Akerselvas Venner. Hentet 5. november 2021, fra www.akerselvasvenner.no/akerselva-miljopark2/

Riksantikvaren (u.å.). NB!-registeret. nb.ra.no

Riksantikvaren (u.å.). Kulturminne i kommunen (KIK). www.riksantikvaren.no/kik/

Riksantikvaren (2018). Kulturhistorisk stedsanalyse: En veileder i bruk av DIVE. Revidert utgave. Riksantikvaren.

Riksantikvaren (2021). Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning 2021-2030. Riksantikvaren.

Riksantikvaren (2021). Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Riksantikvaren.

Trondheim kommune & Asplan Viak (2020). FramtidsTrondheim—DIVE-analyse av nordøstre kvadrant.

Artikkelen er skrevet av seniorrådgiver Vignir Freyr Helgason og seksjonssjef for arealplanlegging og miljø Leidulf Mydland.

Den stod først på trykk i Riksantikvaren sitt årlige magasin “Alle Tiders” i 2021.

By- og tettstedsutvikling

Her finner du informasjon om Riksantikvarens satsing på by- og stedsutvikling, lenker til veiledere og annet fagstoff relatert til kulturmiljøarbeid innenfor byer og tettsteder. Der kan du blant annet lese mer om Riksantikvarens arbeid med kulturmiljøer av nasjonal interesse (NB!-registeret) og hvordan bystrategien kan, gjennom samarbeid mellom flere aktører, bidra til en bærekraftig forvaltning og utvikling av historiske bymiljø.