Klima
Dokumentasjon – ved (fare for) tap
Som følge av klimaendringene vil vi oftere erfare tap av kulturhistoriske verdier. I noen tilfeller vil det være uunngåelig, i andre tilfeller vil det ikke være nok ressurser til å sikre dem. Det er viktig å dokumentere prioriterte kulturmiljø før tap for å sikre kildeverdier, og slik bidra til å samle kunnskap. Dokumentasjon kan også være grunnlag for god formidling.
For arkeologiske kulturmiljø vil det i noen tilfeller bety utgravninger og innsamling av gjenstander. Her har universitetsmuseene en viktig rolle gjennom metodeutvikling, dokumentasjon, konservering og analyser. For bygninger vil oppmåling, fotografering og annen dokumentasjon være aktuelt. Dette vil sikre kunnskap om materialbruk, materialbehandling, tekniske løsninger og klimatilpasning. Landskap bør også dokumenteres, blant annet gjennom re-fotografering basert på eldre fotografier. I tillegg til tradisjonelle metoder vil Lidar, fotogrammetri og ulike geofysiske teknikker være viktige verktøy. Det er viktig å ha et spekter av metoder tilpasset ulike typer kulturmiljø og situasjoner for å løse det aktuelle dokumentasjonsbehovet.
Dokumentasjon vil også gi et bedre grunnlag for prioriteringer og gi kunnskap om hvordan kulturmiljøforvaltningen kan forhindre framtidige tap. Kulturmiljøforvaltningen bør utvikle en mer systematisk praksis på dette området. Økt vektlegging av å sikre kildeverdier vil kreve virkemidler og insentiver.
Bygninger og anlegg
Tradisjonelt er bygninger og anlegg blitt dokumentert ved oppmåling og fotografier. Dette er verdifull dokumentasjon. I nyere tid er det utviklet digitale metoder. Under følger noen eksempler på ulike former for scanning, fotogrammetri og andre metoder.
Brearkeologisk sikringsarbeid
Siden 2011 har et brearkeologisk sikringsprogram, under ledelse av Innlandet fylkeskommune og i samarbeid med Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, samlet inn og sikret arkeologiske funn som kommer fram ved smelting av snøfonner og isbreer. Den globale oppvarmingen fører til at isen i høyfjellsområdene gradvis smelter og et unikt funnmateriale med høy kulturhistorisk verdi blir liggende åpent og ville gått tapt uten et slikt målrettet sikringsprosjekt. Etter feltsesongen i 2020 er det kjent ca. 55 breer og isfonner med gjenstandsfunn i Innlandet og ca. 3500 funn er samlet inn. Dette utgjør over halvparten av de brearkeologiske funnene globalt og mere enn 85% nasjonalt. Gjenstandene knytter seg primært til tidlig jakt/fangst og transport. Organisk materiale som bl.a. tre, never, bein, tekstiler og skinn har vist seg å være svært sårbart, og må samles inn raskt før det smuldrer opp og forsvinner. Så lenge fonner og snøbreer smelter er innsamling og sikring av arkeologisk materiale en vedvarende oppgave, og funnene som smelter frem blir stadig eldre ettersom man kommer dypere ned i isen.
Det brearkeologiske sikringsprosjektet bidrar også til viktig kunnskap om klimaendringene gjennom flere tusen år, og et tverrfaglig samarbeid gir mulighet for å belyse ulike problemstillinger innen klima- og miljøforskningen.
Link til prosjektet og formidling av funnene:
