Danserestauranten

En danserestaurant i tilknytning til et museum hører med til sjeldenhetene i Norge. Dette møtestedet knyttet til folkekulturen hadde sin storhetstid på 1960- og 70-tallet.

Beskrivelse av kulturminnet

Bygningen ble tegnet i 1957 av arkitektfirmaet Vesterlid og Østerhaug og sto ferdig oppført i 1960. Oppdragsgiver var Glomdalsmuseet.

Danserestauranten er primært en åpen konstruksjon bygget for sommerbruk, med scene og dansegulv på grunnplan, og terrasser med sitteplasser for publikum som bygger seg opp mot et serveringsareal på øvre plan.

Bilde av dansrestauranten, sett fra ene siden med den overbygde scenen og danseplattingen. Foto: Eirik Bøe, Riksantikvaren
Danserestauranten Ute Danserestauranten sett fra ene siden med den overbygde scenen og danseplattingen. Foto: Eirik Bøe, Riksantikvaren

Her er det en disk som vender ut mot vest, mens det for øvrig på dette planet er en innendørs restaurant med store vindusflater som vender ut mot Glomma i øst. Ved bygningens nordøstre hjørne er det billettluke og en port, som var kombinert med inngangsport til museets uteområde. Innenfor porten og under restauranten var det en suvenirbutikk og kiosk, og gangareal som leder til trappa opp mot restauranten på bygnings sørøstre hjørne.

Bilde av foajeen ved restauranten i fordums prakt. Foto: Erik Bøe Riksantikvaren
Danserestauranten Foajeen ved restauranten i fordums prakt. Foto: Erik Bøe Riksantikvaren

Ved bygningens nordøstre hjørne er det billettluke og en port, som var kombinert med inngangsport til museets uteområde. Innenfor porten og under restauranten var det en suvenirbutikk og kiosk, og gangareal som leder til trappa opp mot restauranten på bygnings sørøstre hjørne.

Fra dette arealet er det også adkomst til garderober og toaletter i underetasjen. Scenen ligger i vestre del av komplekset, og dansegulvet foran er omgitt av en vanngrav.

Bilde av Danserestauranten på Glomdalsmuseet. Foto: Jan-Tore Egge (CC BY-SA), via Wikimedia Commons
Danserestauranten på Glomdalsmuseet Foto: Jan-Tore Egge (CC BY-SA), via Wikimedia Commons

Som arkitektur er Danserestauranten unik og nyskapende, og samtidig karakteristisk for utviklingen som preget norsk formgiving i samtiden.

Med et modernistisk uttrykk og en materialbruk preget av samtidens industriproduksjon utgjør bygningen en kontrast til museumsbygningene, men tar samtidig opp ideer fra den tradisjonelle byggeskikken.

Danserestauranten fikk oppmerksomhet og positiv omtale både på nasjonalt nivå og ellers i Norden, som arkitektonisk verk og attraksjon på Glomdalsmuseet og i Elverum.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter Danserestaurantens eksteriør og interiør og løst inventar i restauranten. Terrassene som ble planlagt som del av den arkitektoniske helheten av publikumsanlegget inngår også i fredningen.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen av Danserestauranten er ta vare på bygningen som et eksempel på moderne arkitektur i Hedmark fra omkring 1900, både som et særegent arkitektonisk verk og som et kulturhistorisk viktig eksempel på møtesteder knyttet til folkekulturen i samme tidsrom.

Formålet med fredningen av området rundt bygningen er å bevare plasseringen av den som en del av omgivelsene i relasjon til både Glomdalsmuseet og Glomma.

Les mer om omfang av og formål med fredningen i fredningsbrevet

Kart over Danserestauranten

Kart over Danserestauranten
  • Fredningsår

    29.09.2017

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Bedrift

  • Datering

    1960-tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Restaurant-kafe