Gjøsegården ved Kongsvinger

Gjøsegården, kalt «Slottet» ved Vingersjøen, var ett av Norges første sanatorier for behandling av tuberkuløse. Av bygninger og anlegg innenfor helsevesenet hadde sanatoriene i flere år en viktig rolle i bekjempelse av folkesykdommer.

Om kulturminnet

«Slottet» var opprinnelig en stor, laftet loftsbygning fra 1700-tallet i to etasjer med tredelt grunnplan og svalgang. Før den ble ombygget til sanatorium, var ett av rommene i første etasje brukt til tingstue.

Doktor Fredrik Julius Holst Jonassen var bare 28 år gammel da han startet Gjøsegården i 1894 som et lite, privat tuberkulosesanatorium i sveitserstil for åtte pasienter.

Sanatoriet hadde seks enerom i hver etasje, og hvert rom hadde vindu og dør ut til den langsgående verandaen i sveitserstil som gikk over begge etasjene og rundt hele bygningen, bortsett fra i andre etasje på vestgavlen, der det var felles utedo for pasientene. Bygningen fikk også påbygget en loftsetasje.

Bilde av hovedfasaden på sanatoriet på Gjøsegården med mye dagslys og luftige verandaer. Foto er lånt fra Hedmark fylkeskommune
Hovedfasaden på sanatoriet på Gjøsegården med mye dagslys og luftige verandaer. Foto: Hedmark fylkeskommune
Til anlegget hørte også et gårdsbruk med hage som langt på vei gjorde sanatoriet selvforsynt med mat. Parkanlegget ga muligheter for fysisk aktivitet i naturskjønne omgivelser, som en del av behandlingsopplegget.I dag er hagen og parken borte, det meste er omgjort til plen. Derfor er disse ikke tatt med i fredningen, men mange kilder gir gode muligheter for en senere rekonstruksjon.«Slottet» er omtalt som den mest spesielle bygningen på Gjøsegården med stor sosialmedisinsk og historisk dokumentasjonsverdi for den nyskapende behandlingen sanatoriet kunne tilby.Behandlingen pasientene gjennomgikk er fortsatt lesbar i bygningen, noe som gir store muligheter for formidling av datidens mest utbredte folkesykdom – tuberkulosen.

Sanatoriet ble nedlagt i 1941, da var sykdommen på sterk tilbakegang i Norge.

Bildet viser vestfasaden som ikke har verandaer i begge etasjene. Foto er lånt fra Hedmark fylkeskommune
Vestfasaden som ikke har verandaer i begge etasjene. Foto: Hedmark fylkeskommune

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter, etter §15 i kulturminneloven, selve kurbygningen «Slottet» med bygningens eksteriør og interiør. Fredningen omfatter planløsning, materialbruk, paneler og overflatebehandling samt detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk. I tillegg demonterte bygningsdeler som er nevnt i fredningsbrevet. 
Etter §19 i kulturminnelova fredes området rundt bygningen som er markert på fredningskartet.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare kurbygningen «Slottet» som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et tidlig tuberkulosesanatorium i sveitserstil.

Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre dens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen sliksom fasadeløsning opprinnelige/ eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant.

Formålet med fredningen av området rundt bygningen, er å sikre virkningen av kulturminnet i miljøet gjennom å opprettholde bygningens originale karakter slik den fremstår omsluttet av grøntområder.

Kart Gjøsegården

  • Fredningsår

    12.10.2018

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1700-tallet

  • Enkeltminne

    Arkeologisk minne: Fjøs-stall