Handelshuset i Drøbak

Ved torget i Drøbak ligger et godt bevart handelshus som forteller om fremveksten og utviklingen av Drøbak som sentrum for trelasthandel og sjøfartsvirksomhet, trolig helt tilbake til 1600-tallet.

Bilde av handelshuset i Drøbak. Det hyggelige sennepsgule huset med skråtak ble oppført på slutten av 1700-tallet eller i første halvdel av 1800-tallet. Foto: Akershus fylkeskommune
Handelshuset i Drøbak Foto: Akershus fylkeskommune

Kort historikk

Den eldste og noe usikre kilden til handelshuset er knyttet til salg av en gård på «Husviks eng» i 1752. Husvik var en av tre husmannsplasser som Drøbak er bygget på. Deler av bygningen fantes på 1700-tallet og den fikk sin endelige form på slutten av 1700-tallet eller i første halvdel av 1800-tallet.

Kjøpmann Johan Eitzen overtok handelshuset etter skipskapteinen Jørgen Fuglesang i 1805. I 1816 ble anlegget detaljert taksert etter å ha gjennomgått en større rehabilitering. I denne taksten er det redegjort for både innbo og utstyr som da fantes i bygningen.

Flere moderniseringsarbeider ble gjort i 1844 da de store rommene i andre etasje fikk tidsriktige nyrokokkotapeter.

Beliggenhet og beskrivelse

Handelshuset har adresse Torggata 2, og består av hovedbygning med hovedfasaden langs Torggata, hage mot torget i sør, uthus og gårdsplass mot vest. Dette utgjør til sammen en viktig historisk og funksjonell helhet.

Hovedbygningen har som andre handelshus fra 1700- og 1800-tallet, lokaler for handelsvirksomheten i første etasje, og lokaler for bolig og representasjon i andre etasje. Hver av etasjene har 11 rom.

I første etasje er det dokumentert bygningsdetaljer fra 1700-tallet, profilert listverk, brannmur og rester etter det eldste tapetet i bygningen, trolig også fra 1700-tallet. I andre etasje er det bygningsdetaljer fra 1800-tallet, mens gavlene på loftet har vinduer fra 1700-tallet.

Bygningen har et karakteristisk svaitak som kjennetegnes ved en «kinavipp» ved gesimsene, et trekk fra rokokko-/Louis-seize-stilen, som bidrar til at den er et av de mest autentiske svaitakshusene i Drøbak. Slike tak finnes også på bygninger på storgårdene i dette området.

Det kan ha vært så mye som 80-100 svaitakshus i Drøbak. I dag er det 40-50 igjen av dem. Ingen andre steder i Oslofjordområdet har hatt så mange av denne bygningstypen som Drøbak.

Hagen ligger ved gavlfasadens langside mot torget. Den er i dag avgrenset av et stakittgjerde, som er en kopi av det opprinnelige gjerdet. Hagen har opprinnelig vært større.

Få element av den gamle hagen er synlig, og en del av den er innlemmet i den nåværende gårdsplassen. På midten av 1800-tallet har hagen ved handelshuset hatt en formell stil, med rettvinklede grusganger og et stort bed mellom dem. Det har også vært syrinlysthus og rester av en drivbenk i hagen.

Bilde av gårdsplassen med utsyn mot torget. Foto: Akershus fylkeskommune
Handelshuset. Utsyn fra gårdsplass ut mot torget. Foto: Akershus fylkeskommune

Uthuset i delvis utmurt bindingsverk med utvendig panel, har pulttak og har lasterampe midt foran bygningen mot gårdsplassen. Bygningen brukes i dag som kjøkken for uteserveringen i hagen.

Gårdsplassen er plassert mellom hovedhuset og uthus, en nyere garasje og en gjennomgang. En arkeologisk overvåkning under graving på gårdsplassen avdekket en eldre laftekonstruksjon datert til siste halvdel av 1600-tallet, et eldre brosteinslag og rester etter glass, keramikk og krittpiper fra perioden 1600-1800.

Handelshuset i Riksantikvarens NB!-register

Riksantikvarens NB!-register definerer 75 utvalgte historiske byområder og tettsteder som har nasjonal verdi. Drøbak er ett av disse.

Handelshuset representerer et helhetlig handelsanlegg med betydning for stedets utvikling som trelast- og sjøfartsby gjennom mer enn 300 år.

Kart

Kart over handelshuset i Drøbak
  • Fredningsår

    09.10.2015

  • Region

    Viken

  • Eierskap

    Bedrift

  • Datering

    1700-1800 tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Forretningsbygg