Hindal gård

Hindal gård ved Gandsfjorden er et lystgårdsanlegg med en romantisk landskapspark. Få tilsvarende anlegg fra 1700-tallet med intakt park og gårdsmiljø er bevart.

Lystgården

På slutten av 1700-tallet ble det sett som fasjonabelt blant velstående byborgere å eie landsteder med lystgårder utenfor byene.

Kjøpmann og skipsreder Helmich Gabrielsen kjøpte Hindal gård på auksjon i 1801. Da besto eiendommen for det meste av utmark og skogløse sletter bevokst med lyng, og myr. Kontakten med utlandet gjennom skipsfart og handel brakte nye idéer også til Stavanger-regionen på denne tiden.

Bilde av Hindal gård i Stavanger kommune. Foto: Per David Martinsen, Riksantikvaren
Hindal gård i Stavanger kommune. en flott innkjørsel opp mot inngangen Foto: Per David Martinsen, Riksantikvaren

Dette satte sitt preg på hager og landskap i området, blant annet gjennom tilgang til og bruk av importerte planter.

I 1825 arvet datteren Karen Laurentse Gabrielsen (1801-1859) og hennes mann skipsreder Ole Helliesen (1795-1884) Hindal gård.

Gården fikk sin renessanse da de nye eierne videreutviklet eiendommen med blant annet en ny, stor hovedbygning i tillegg til hager og landskapspark.

I Lunden er lysthuset   "Helmichs Minde " utformet som en grotte bygget inn i det nå gjengrodde terrenget på en eføykledd terrasse et viktig hageelement på Hindal. Grotten ble bygget av Ole Helliesen til minne svigerfaren Helmich Gabrielsen. Foto: Per David Martinsen Riksantikvaren
Grotten På Hindal I Lunden er lysthuset "Helmichs Minde " utformet som en grotte bygget inn i det nå gjengrodde terrenget på en eføykledd terrasse et viktig hageelement på Hindal. Grotten ble bygget av Ole Helliesen til minne svigerfaren Helmich Gabrielsen. Foto: Per David Martinsen Riksantikvaren

Om kulturminnet

En allé leder inn til gårdstunet. Bygningene på gården ligger langstrakt på hver sin side av veien. Gårdstunet er omkranset av Lunden, parken i romantiske stil, hagen og Hindalsskogen med Hindalsdammen.

Lunden ble anlagt av Karen Helliesen i årene 1835-1840, med forbilder fra engelsk hagekunst. Her ble det plantet trær; bøk, ask og bjørk. På det høyeste punktet i parken, på et lite platå lå en åttekantet utsiktspaviljong. Spor etter paviljongen kan fremdeles sees i landskapet.

Prydhagen ble anlagt i 1890-årene med en italiensk fontene som hovedelement. Fontenen fikk vann fra Hindalsdammen som da var nyanlagt. Prydhagen er fremdeles innrammet av klipte hekker. Foto: May-Britt Håbjørg Riksantikvaren
Prydhagen Prydhagen ble anlagt i 1890-årene med en italiensk fontene som hovedelement. Fontenen fikk vann fra Hindalsdammen som da var nyanlagt. Prydhagen er fremdeles innrammet av klipte hekker. Foto: May-Britt Håbjørg Riksantikvaren

Hagen og parkskogen

Sett fra hagestuen i hovedbygningen og ned mot fjorden, danner en grusvei en midtakse med prydhage på ene siden av veien og nyttehage på motsatt side.

Nyttehagen består i dag av kortklipt gras, men det har tidligere vokst frukttrær og bærbusker her. Parkskogen er resultat av Ole Helmich Helliesens planmessige skogplanting i 1850-årene, med blant annet 2000 lerketrær innkjøpt i Hamburg. Spor av denne skogplantingen er fremdeles synlige i terrenget.

Omfanget av fredningen

Hovedbygningen, stabburet, bryggerhuset, torvhuset, potetkjelleren og grotten ved Hindal gård er fredet etter kulturminnelovens §15.

Fredet er også hagene, parkene, «Hindalsskogen», Hindalsdammen og andre dammer/bekkeløp, veier og stier, allé, hekker, steingjerder, terrasser, og elementer som trapper, basseng m.m. Vegetasjon som trær og busker, løk- og staudeplanter, inngår i fredningen.

Tunet, innmarka og svabergene ved naustet fredes etter §19 i kulturminneloven. (les mer i fredningsbrevet)

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hindal gård som et kulturhistoriske og arkitektonisk verdifullt lystgårdsanlegg fra første halvdel av 1800-tallet, samt å sikre materielle spor etter hage- og skogbruksvirksomheten som ble drevet av gårdens eiere.

Formålet er videre å bevare et sjeldent og kulturhistorisk særdeles verdifullt eksempel på et parkanlegg fra første delen av 1800-tallet og den anlagte og godt dokumenterte formalhagen fra siste del av 1800-tallet.

Les mer om omfang av og formål med fredningen i fredningsbrevet.

Kart over Hindal gård

Kart over Hindal gård
  • Fredningsår

    05.02.2018

  • Region

    Vestlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1700 - 1800 tallet

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Herregård-lystgård