Reins kloster fredet

─ Dette må være et av Norges mest spennende anlegg. Her finner vi spor etter menneskelig aktivitet gjennom flere hundreår, fra vikingtid og frem til i dag. Fra klosterruiner til embedsmannsgård på 1700-tallet og storskala gårdsdrift på 1800-tallet, sier riksantikvar Jørn Holme.

Fru Inger til Austrått

Reins kloster er en storgård i Rissa som ble omtalt allerede i Harald Hårfagres saga. Harald Hårfagre ble konge på slutten av 800-tallet. Gården hadde i flere århundrer sterke bånd til kongeætten, og på 1200-tallet opprettet Skule Bårdsson et nonnekloster der.

Klosterruinen har de senere år vært under konservering, som del av Riksantikvarens bevaringsprogram for ruiner. Disse arbeidene blir ferdigstilt i løpet av 2015.

Historisk park

Parken som omgir klosterhagen og klosterruinen formidler historien om et av Trøndelags viktigste klosteranlegg. Parken, med damanlegg, plantemangfold, utsiktssteder, stier og pittoreske komposisjon, gir et godt bilde av 1700-tallets parkideal. De endringer som ble gjort i siste halvdel av 1800-tallet gjorde Reins kloster til et av landets mest moderne gårdsbruk.

Fredningens omfang

Som del av fredningen inngår blant annet gårdens hovedbygning, meieribygning, fjøs, borgstue og deler av hage- og parkanlegget. Klosterruinen er, på grunn av sin alder, automatisk fredet.

Gårdens hovedbygning er sammenbygget med ruinen etter klosterkirken. Den gamle klosterkjelleren befinner seg under dagens hovedbygning, som består av to deler: «Tårnhuset», som ble tegnet av statsingeniør Carl Adolf Dahl for Thomas E. Horneman og oppført i 1866, og «Fløybygningen». Arkitekturen vitner om referanser både til renessansepalass og til en hjemlig panelarkitektur.