Serberleiren ved Øvre Jernvann fredet

Tuftene etter den såkalte Serberleiren fra 2. verdenskrig ved Øvre Jernvann i Narvik fredes av Riksantikvaren.

Rester etter  "Serberleiren " ved Øvre Jernvann ved Narvik. Foto: Anne Midtrød Riksantikvaren
Rester etter “Serberleiren “ ved Øvre Jernvann ved Narvik. Foto: Anne Midtrød Riksantikvaren

– For kommende generasjoner er det viktig at vi forteller hele krigshistorien. Også den som er vanskelig sett med norske øyne, sier riksantikvar Jørn Holme. Graver ved Øvre Jernvann. Foto: Narviksenteret Det finnes ikke lenger stående bygninger igjen i området, men Riksantikvaren mener det er riktig å verne dette stedet. Tuftene ved Øvre Jernvann er nemlig blant få spor som er igjen etter de rundt 500 tvangsarbeidsleirene som fantes i Norge under krigen. Leiren er også et gravsted.

Øvre Jernvann leir. I 1942 ble 900 jugoslaviske fanger sendt til Beisfjorden utenfor Narvik. Fire måneder senere var 748 av dem døde. Det brøt ut tyfus i leiren, og på en eneste natt ble 287 massakrert – skutt eller brent inne i brakkene. De nærmere 600 friske fangene ble satt til veiarbeid på Bjørnefjell og fraktet til Øvre Jernvann før massakren. Denne leiren oppe i fjellet skulle fungere som karanteneleir.

I løpet av 5 uker mistet 242 mennesker livet her. 120.000 krigsfangerUnder andre verdenskrig var det om lag 120.000 utenlandske krigsfanger i Norge. Nær 20.000 av disse døde. Fangene ble satt til å bygge veier, flyplasser, jernbaner og militæranlegg. Noen av anleggene inngår i den infrastrukturen vi bruker i dag – uten å kjenne til den blodige forhistorien.

Krigsfangene var samlet i tvangsarbeidsleire over hele landet. Hovedtyngden lå imidlertid i Nord-Norge. Fangevokterne var både tyske SS-soldater og norske hirdmenn.. I dag er de fysiske minnene om slaveri og massedrap nærmest slettet. Leirene ble med få unntak raskt fjernet etter freden.

– Den vanskelige historien må hverken glemmes eller forties. Vi trenger varige markeringer for de stedene som har spor etter det grusomme. Dette skylder vi ofrenes etterlatte og deres hjemland. Dette skylder vi også dagens unge. Det er de som vil stille de vanskelige spørsmålene om krigen. Vi må ikke bli dem svar skyldig, sier Holme. Riksantikvaren.

Kart

  • Fredningsår

    22.06.2011

  • Region

    Nordland

  • Eierskap

    Offentlig

  • Datering

    1942

  • Enkeltminne

    Arkeologisk minne: Krigsminne