Verdensarv

Røros bergstad og Circumferensen

Gruvedrift og jordbruk var grunnlaget for Røros sin eksistens. Bergverks- og bondebyen har bevart mye av sitt opprinnelige preg, med hus og gårder fra 1700- og 1800-tallet og et gatemønster i sentrum som fremdeles er slik de ble formet på 1600-tallet.

Kjerkgata på Røros en kald vinterdag. Foto: Trond Taugbøl Riksantikvaren
Røros Kjerkegata på Røros en kald vinterdag. Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren

Røros bergstad

Gruvedrift og jordbruk var grunnlaget for Røros sin eksistens. Dette viser seg i byens bygningsmessige struktur.

Byplanen reflekterer en teknologisk og industriell utvikling. Tradisjonell byggeskikk i tre viser innbyggernes todelte livsgrunnlag som både bergverksarbeidere og jordbrukere. Kompakte gårdsanlegg er innpasset i et urbant planmønster og tilpasset beliggenheten i et karrig fjellterreng med ekstreme klimatiske betingelser.

Byens uttrykk er skapt av lokale byggetradisjoner og impulser som kom utenfra i forbindelse med Kobberverkets utvikling og drift (1644 – 1977).

Etter at byen ble brent i 1678-79 har ingen dramatiske hendelser inntruffet, men jernbanens ankomst i 1877 førte til en total omlegging av Verkets drift samtidig med endringer innen allmenn byggeskikk.

Røros ble innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv i 1980.

Circumferensen

I 2010 ble de omkringliggende områdene rundt Røros bergstad, den såkalte Circumferensen, skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.

Utvidelsen omfatter bergstaden med omrkingliggende landskap og de viktigste gruveområdene samt Femundshytta, som representant for de fjerntliggende smeltehyttene og vintertransportruten fra Tufsingdal over Korsjøen til Røros. Hele cirumferensen, privilegieområdet som ble gitt til Røros kobberverk av Chrisitan IV i 1646, får status som buffersone.

Utvidelse av verdensarvområdet er viktig for formidlingen av hele bergsverkshistorien og menneskenes innsats for å overleve under svært vanskelige klimatiske forhold.

Se deg rundt i Røros

Bla i bilder av Røros bergstad

Røros kirke og hus på Røros
Røros kirke og hus på Røros
Foto: Asgeir Spange Brekke, Riksantikvaren
Bilde av framsiden av Finnegaarden i Røros. Den var freda i 2018. Foto tatt av Linda Herud
Finnegaarden på Røros Finnegården vart freda i 2018.
Foto: Linda Herud, Kulturminnefondet
Røros tettsted. Foto: Arve Kjershein Riksantikvaren
Røros tettsted
Foto: Arve Kjershein, Riksantikvaren
Verdensarven
Verdensarven på Røros har mangfaldig bygningsmasse innanfor verdsarvområdet sitt.
Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren
Uthus med Røros kirke i bakgrunnen. Foto: Trond Taugbøl Riksantikvaren
Uthus med Røros kirke i bakgrunnen.
Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren
I dag er Røros oppført på UNESCOS verdensarvliste og regnes som et av Norges viktigste kulturminner. Bergstaden fanget tidlig kulturminneforvaltningens interesse og åtte hus på Røros ble fredet allerede i 1923. Dag Myklebusts bok vier et helt kapittel til bevaringen av Røros. Foto: Halvor Vreim 1940
Røros anno 1940 I dag er Røros oppført på UNESCOS verdensarvliste og regnes som et av Norges viktigste kulturminner.
Foto: Halvor Vreim, Riksantikvaren
Fra det vakre kulturlandskapet med slagghauger i nærområdet til Røros. Foto: Lisen Roll Riksantikvaren
Røykskadehaga Fra det vakre kulturlandskapet med slagghauger i nærområdet til Røros.
Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren

Publisert: 12. februar 2020 | Endret: 9. juli 2021