r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Viktig krigshistorie fredet i Øst-Finnmark

Rørbua i sluttfasen av istandsettingen, høsten 2014. Foto: Finnmark fylkeskommune.

Skriv

Lørdag fredet Riksantikvaren Rørbua og 1944-tunellen i Sør-Varanger, to viktige kulturminner fra andre verdenskrig.

Det er nå 70 år siden frigjøringen av Øst-Finnmark. Både frigjøringsjubileet og Grunnlovens 200-årsjubileum ble høytidelig markert i Sør-Varanger denne uka. Som del av det offisielle programmet, ble 1944-tunellen og Rørbua fredet.

H.M. Kong Harald, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov var blant dem som deltok i fredningsmarkeringen.

─ Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig er et dramatisk kapittel i norsk historie. Mange kjenner heller ikke til historien om frigjøringen av Finnmark. Denne fredningen er også del av grunnlovsjubileet og disse kulturminnene er viktige symboler på Norges frihet etter andre verdenskrig, sier riksantikvar Jørn Holme.

Tilflukt i tunellen
Både gruvetunellen, kalt 1944-tunellen, og Rørbua ligger i gruveområdet Bjørnevatn, like utenfor Kirkenes i Sør-Varanger kommune. 1944-tunellen forteller historien om tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms, og om hvordan mange valgte å søke tilflukt der da ordren kom. Opp mot 3500 personer oppholdt seg i tunellen, blant dem mange familier. 10 barn ble også født i tunellen.

Rørbua
Rørbua lå like ved utgangen til tunellen, og var opprinnelig bygd som badehus for gruvearbeiderne i AS Sydvaranger.  Den 25.oktober 1944 ble Rørbua den første norske frie administrasjonsbygning, etter at sovjetiske styrker hadde frigjort området. På denne dagen ble også det norske flagget heist her, i ett delvis fritt Norge, for første gang siden okkupasjonen i 1940. Dagen etter var Rørbua lokale for det første frie herredsstyremøte i Sør-Varanger.
Rørbua ble opprinnelig bygget i 1938. Det beskjedne badehuset utgjorde også hjemmet til bademesteren og hans familie. Før andre verdenskrig var det lite som tydet på at det røde badehuset skulle bli blant norgeshistoriens viktigste bygninger.

Riksantikvaren har finansiert istandsetting av Rørbua. Det er foretatt utbedring av omfattende råteskader i konstruksjonen, omlegging av tak, restaurering av dører og vinduer og utskifting av råttent panel ute og inne. Arbeidene er utført under ledelse av Rørosmuseets Bygningsvernsenter.

Gruvedrift
Det drives fremdeles gruvedrift i Bjørnevatn. Styreleder i selskapet som eier gruveområdet, Felix Tschudi, var til stede for å motta fredningsdokumentene. Riksantikvar Jørn Holme gjorde under overrekkelsen et poeng av at de færreste gruveeiere kan skilte med fredete kulturminner midt i gruveområdet.