r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Norges eldste hjem

I over 700 år har denne bygningen stått her, på gården Kravik Mellom i Numedalen i Buskerud. Foto: Anja Heie, Riksantikvaren

Skriv

I fjor høst kunne Nelly og Erling Strømmen flytte inn i det nyrestaurerte huset på Kravik Mellom. Det er ikke et hvilket som helst hus.

«Jeg synes det er litt moro jeg», svarer Erling på spørsmålet om hvordan det er å bo i det eldste huset i Norge som er bebodd.

Det er tydelig at eierne av Kravik Mellom er stolte over huset sitt. Og det har de all grunn til å være. Bygningen er nemlig mer enn 700 år gammel, nærmere bestemt fra 1296. Hvor lenge gården har vært i familien til Erling, er litt usikkert, men den har i alle fall har vært i slekta siden 1500-tallet.

Erling og Nelly Strømmen er stolte over å bo i det eldste huset i Norge som er bebodd. Foto: Anja Heie, Riksantikvaren

Gammelt og nytt på samme tid

Når en kommer inn i hovedhuset på Kravik Mellom, kan en ved første blikk bli litt overrasket over hvor moderne det er til å være så gammelt. Det er litt vanskelig å se for seg hvordan huset så ut da det sto ferdig på slutten av 1200-tallet. Da var nok bygningen som årestuer flest, med ildsted midt på gulvet og med tjukk røyk i den øverste delen av rommet når det var fyr på åren.

Senere har bygningen blant annet blitt påbygd i høyden og fått ny rominndeling, og har i dag et helt annet uttrykk, tilpasset moderne krav og behov.

Staselig portal

Ser en nøyere etter, kommer husets lange historie tydeligere fram. I gangen er to av veggene fra middelalderen godt synlig. Ved siden av står en trimsykkel fra betydelig nyere dato. Ute, bak lås og slå, viser Nelly fram «krona på verket». Bak en dørlem på den ene gavlveggen dukker nemlig en skatt fram – en staselig portal i romansk stil med menneskefigurer og plante- og dyreornamentikk.

Bak kledningen på sørveggen skjuler denne portalen seg – en rundbuet praktportal som er typisk for romansk stil. I dag er portalen beskyttet av en dørlem, men ettersom portalen er så godt bevart, har den trolig også vært beskyttet for vær og vind tidligere. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren

Omfattende tiltak

I løpet av de siste fem årene har det blitt gjennomført omfattende tiltak på huset. Noen av tiltakene er godt synlige, mens andre er mindre synlige for folk flest, men vel så viktige for å ta vare på det spesielle huset.

Eternitt-taket er erstattet med et nytt yttertak med tegl, laftehoder er reparert og gamle råteskader utbedret, huset er blitt bedre isolert, i gangen er middelalderoverflater avdekket, grua i stua og kjøkkenet er pusset opp og grua på kjøkkenet er rekonstruert. De største endringene når det gjelder moderne komfort er det nye badet i tilbygget på baksiden av huset og ny kjøkkeninnredning.

Hovedbygningen på Kravik Mellom sett fra baksiden før istandsettingen. Foto: Jan Arne Bergli, Riksantikvaren

Bygningen hadde store råteskader, særlig i nordvestre hjørne. På ett punkt kunne en se tvers igjennom lafteknuten. Dette ble reparert ved innspunsing av nytt trevirke. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren

Et fredet hjem

Siden bygningen er fra før 1650, er den automatisk fredet etter kulturminneloven. Det er imidlertid ikke noe eierne tenker så mye på. Etter istandsettingen av huset, er det blitt så funksjonelt at det ikke er noe problem å bo der. «Det er varmt og godt og tilfredsstiller moderne behov», legger Erling til.

At det er fredet, betyr likevel at de ikke kunne gjøre akkurat som de ville med bygningen. Men som Erling sier, så har han ikke rivesjuke, men er opptatt av å ta vare på det gamle. Kunne de gjort som de ville, ville nok huset ikke sett så annerledes ut enn det gjør i dag. Men en del lengre tid har prosessen tatt, i og med at Riksantikvaren måtte godkjenne tiltakene. Det har vært mange diskusjoner og vanskelige valg som måtte tas underveis, men eierne er fornøyde med det endelige resultatet. De understreker også hvor viktig det var å ta tak i huset, slik at det ikke sto tomt og forfalt.

Ny kunnskap

Gjennom historien har det vært flere ulike tolkninger av hvordan hovedbygningen på Kravik Mellom har sett ut, noe som har gjort istandsettingen vanskelig, men samtidig også spennende.

«I arbeidet med å sette i stand bygningen, har vi fått ny kunnskap om husets historie og middelalderens bygningstradisjoner, basert på nye tolkninger av bygningen», forteller Kjell Andresen hos Riksantikvaren, som har fulgt istandsettingsprosjektet tett.

På sørveggen ble det gjort mange nye funn da den ble avdekket. Ut fra trevet over kovepartiet ser det ut til at det har vært et galleri. Tilsvarende galleri kjenner vi kun fra Raulandsstua på Norsk Folkemuseum, som også sto i Numedalen tidligere (se bildet under). Det ble også funnet en nyere døråpning og spor som kan tolkes som en utedo på galleriet. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren

Raulandsstua som i dag står i Numedalstunet på Norsk Folkemuseum i Oslo er en årestue fra ca. 1240, og er altså noe eldre enn hovedbygningen på Kravik Mellom fra 1296. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Framtida til gården

Selv om Nelly og Erling kan glede seg over at hjemmet deres nå er satt i stand, har ikke roen senket seg på tunet. For øyeblikket er det stor byggevirksomhet på Kravik Mellom. Skrått over tunet sto det en boligbygning fra 1977, der Nelly og Erling bodde tidligere sammen med barna. Her skjer det nå store endringer, og snart er det klart for at de to neste generasjonene på Kravik Mellom kan flytte inn på tunet.

Selv om gården ikke lenger er i drift med husdyr, er det med andre ord mye liv på Kravik Mellom. Hva som vil skje med gården i framtida er det for tidlig å si noe om, men Nelly og Erling er glade for at det ene barnebarnet viser stor interesse for og er knyttet til gården. Og det kan en godt skjønne. Kravik Mellom er jo ikke en hvilken som helst gård.

Eierne ønsker også å gjøre noe med middelalderloftet på Kravik Mellom. Det er imidlertid ikke alltid så lett å få tilgang til gode materialer når en jobber med å sette i stand bygninger fra middelalderen. Å skaffe store nok stokker til produksjon av spon til spontaket som sprekker, har vært vanskelig, men målet er å legge nytt spontak i 2019. Foto: Anja Heie, Riksantikvaren

Kravik Mellom i første halvdel av 1900-tallet. Foto: Halvor Vreim (1895-1966), Riksantikvaren

Kilder:

Bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie