r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

UTVALGTE KULTURMINNER

Tidsreise med toget

Zubacka er Tsjekkias bratteste fjelljernbane med tannhjulsdrift. Den åpnet opprinnelig i 1902, og jernbaneforeningen i Tanvald har gjort det mulig å kjøre veterantoget . Foto: Norsk Jernbaneklubb / Museet Gamle Vossebanen

Skriv

Den bratteste jernbanen i Tsjekkia er satt i stand ved hjelp av EØS-midler og samarbeid med Gamle Vossebanen.

I 1987 raste taket i en lokstall i Jizera-fjellene i Tsjekkia sammen. Frem til 2014 ble den stående og forfalle. Så ble en viktig del av Tsjekkias bratteste historiske jernbane satt i stand igjen ved hjelp av EØS-midler og samarbeid med Norsk Jernbaneklubb og Museet Gamle Vossebanen.

Tannhjul i Europas hjerte

Den tsjekkiske lokstallen ligger i Kořenov, 15 mil nord for Praha, på strekningen mellom Tanvald og Harachov. For hoppinteresserte er Harachov kjent for skiflyvningsbakken.

I 1902 åpnet jernbanestrekningen mellom Tanvald og Kořenov som en tannhjulsbane for transport av kull i det tradisjonelle industriområdet. En høydeforskjell på 235 meter måtte forseres i løpet av 6,7 km. Derfor ble det valgt et skinnesystem basert på tannhjulsdrift. Ordet «Zubacka» betyr tannhjulsbane på tsjekkisk.

Taket raste i 1987

Til tannhjulsbanen ble det i 1901 bygget tre damplokomotiver med tannhjulsdrift i Wien. Disse ble erstattet av fire dieselhydrauliske tannhjulslokomotiver fra den samme fabrikken tidlig på 1960-tallet.

Gjennom annen verdenskrig, den kalde krigen og den sovjetiske invasjonen i 1968 stod lokomotivene i togstallen i Kořenov. Da taket raste sammen etter et kraftig snøfall i januar 1987, ble tannhjuls-lokomotivene erstattet med adhesjonslokomotiver som ikke trenger tannhjul.

Taket til lokstallen i Kořenov i Jizera-fjellene i Tsjekkia raste sammen etter et snøfall i 1987. Foto: Norsk Jernbaneklubb, Museet Gamle Vossebanen / Zelesnicni Spolecnost Tanvald 

I 1992 ble tannhjulsbanen satt på den tsjekkiske listen over statlig fredete kulturminner.

Reddet to lokomotiver

To av lokomotivene for tannhjul ble «reddet» av den allmenn-nyttige tsjekkiske organisasjonen ZST som også kjøpte den forfalne lokomotivstallen i Kořenov. Norsk Jernbaneklubb i Bergen gikk inn som partner da lokomotivstallen Kořenov i skulle restaureres. 

- Jeg er imponert over tsjekkernes dyktighet og prosjektstyring som gikk utenpå det meste jeg har opplevd, sier driftsleder Ivar Gubberud i Norsk Jernbaneklubb i Bergen, som driver veteranjernbanen på Museet Gamle Vossebanen. For dem har samarbeidet med tsjekkerne resultert i nye kontakter med bedrifter som har tradisjonell håndverkskompetanse som ikke er så lett å oppdrive i Norge lenger.

Med Vossebanen til Tsjekkia

I løpet av det norsk-tsjekkiske samarbeidet var medlemmer av jernbane-foreningen fra Tanvald på besøk i Bergen og tok veterantoget som kjører på museet Gamle Vossebanen hver sommer. Representanter fra NJK Gamle Vossebanen i Bergen besøkte sine tsjekkiske kolleger flere ganger, og delte av sine erfaringer med å reparere historiske togvogner og drive en museumsjernbane. Det ble dessuten holdt publikumsrettede arrangementer begge steder.
- Jizera-fjellene er et interessant område med en rik kultur. Tsjekkerne kom på arrangement i Norge med et band med topp musikere fra Praha, tsjekkisk mat og øl-servering. Det er også godt å være norsk i Tsjekkia, sier Ivar Gubberud.

To millioner dugnadstimer

Ivar Gubberud arbeider til daglig som sikkerhetssjef ved Bybanen i Bergen ved siden av vervet som driftsleder på Museet Gamle Vossebanen. Han forklarer suksessen med den hjemlige, norske museumsjernbanen slik:

- Dette er en frivillig organisasjon som er demokratisk styrt, med oppegående mennesker som ønsker å få ting gjort og vil gjøre en forskjell. Her kan alle bidra etter evne, og det er mulig å starte som prosjektleder med et så avgrenset prosjekt som å male en dør. Vi tilbyr også arbeidserfaring til unge mennesker, og enkelte blir lokførere senere.

Gamle Vossebanen kjører veterantog hver sommer med damplokomotiv fra 1913. Foto: Helge Sunde, Museet Gamle Vossebanen

Norsk Jernbaneklubb ble stiftet 22. mai 1969 og feirer i 2019 sitt 50-årsjubileum. Boken som kom ut i den anledning, «Femti år i damp og kamp», viser til en arbeidsinnsats på to millioner dugnadstimer. Lokalavdelingen i Bergen kom til i 1971, og ønsket lenge å få ta vare på et ekte damplokomotiv før alle havnet hos skraphandlerne.  Først i 1980 fikk Norsk Jernbaneklubb i Bergen tak i lokomotivet nr. 255 som jernbanemuseet på Hamar ikke hadde plass til.

Tidsreise på Bergensbanen

Slik sørget Norsk Jernbaneklubb i Bergen for at vi i Norge kan kjøre veterantog med damplokomotiv fra 1913 og originale teak-vogner på Gamle Vossebanen. Hver søndag i sommer går museumstoget mellom Garnes og Midttun, på den nå nedlagte strekningen som var første del av Bergensbanen fra 1883.  Historiske uniformer og spisevogn er på plass. Nytt av året er billett-reservasjon på nett, i tillegg til autentisk billettkjøp fra konduktør.

- Vi pleier å få plass til alle passasjerer, men det er stor pågang når vi kjører «Trolldomsekspressen» en gang i året. Det er et arrangement som appellerer til Harry Potter-fans, som nå selv er blitt foreldre, og vil vise barna damplokomotivet. Vi har også hatt noen unge barn her som har kjørt toget 10-15 ganger per sesong. De går aldri lei, sier driftsleder Ivar Gubberud.

Veterantoget på Gamle Vossebanen har vært i drift siden 1993. I 2002 fredet Riksantikvaren Garnes stasjon. I 2016 ble så hele strekningen fra Tunestveit til Midttun fredet av Riksantikvaren.  

Ingeniørkunst og Norgeshistorie

Ivar Gubberud kan fortelle at tannhjulsbane ble vurdert flere steder i Norge på 1800-tallet. 
- Tsjekkerne har tannstang fordi de hadde tunge tog til malmutvinning. Dette var vanlig også i Tyskland og Sveits. En periode var det snakk om tannstang for strekningen Flåm til Myrdal her til lands. Også fra Voss og opp til Stalheim vurderte man en tannstangsbane, og jeg tror det var et tidlig alternativ for Holmenkollbanen i Oslo. På Flåmsbana valgte man i stedet å lage verdens bratteste toglinje på normalspor. Forskjellige teknologiske valg fører til forskjellige løsninger.

- Hvorfor er det så viktig å ta vare på gamle lokomotiver og toglinjer?
- De sterke, men lette, norske lokomotivene var avgjørende for å kunne frakte tog over fjellet fra fabrikkene som utnyttet vannkraften - for industrialiseringen. Dette er historien om Norge. NSB het Norges Statsbaner i flertall fordi Stortinget besluttet at man skulle nasjonalisere alle de private banene, som bandt landet sammen. Nå har vel pendelen svingt motsatt vei, sier Ivar Gubberud.

Han holder selv historiske foredrag basert på sine tog-kunnskaper.
- Formidling kan gjøres på ulike måter, med jernbanedrift, men også med kulturinnslag. En god del klassiske musikkstykker fra 1800-tallet er for eksempel inspirert av tog. Komponistene i den østerrikske Strauss-familien var veldig interessert i jernbanen, og komponerte flere tog-galopper, forteller Ivar Gubberud.

Tsjekkias bratteste

Den bratteste jernbanelinjen i Tsjekkia brukes i dag aktivt av langrennskiløpere og syklister som vil til fjells i grensetraktene mellom Tsjekkia og Polen.

Lokomotivstallen i Kořenov var ferdig restaurert i 2016. Samme sommer ble den åpnet i regi av den norske ambassadøren, lokale politikere og høyere administrativt ansatte. Veterantog med tsjekkisk tannstangslokomotiv og slovakisk damplokomotiv pendlet mellom Tanvald og Harrachov. 

Lokstallen er nå et museum som er åpent for allmennheten, og fast stoppested på veteranjernbanen.

På grunn av bratt terreng, ble den gamle jernbanen i Tsjekkia en tannhjulsbane. Foto: Pavel Sturm, Zubacka

Støtte til internasjonale kulturminner

Den tsjekkiske jernbaneforeningen Zelesnicni Spolecnost Tanvald (ZST) inngikk i 2012 et kulturelt og teknisk samarbeid med Norsk Jernbaneklubb i Bergen, I 2014 fikk de om lag 560.000 EURO i støtte til å sette togstallen i Kořenov i stand, fra fondet opprettet av EØS-midlene. Dette var en del av det større prosjektet «Tannhjulsbanen (Zubacka) – En unik og levende kulturarv fra Jizera- og Giant-fjellene».

EØS-midlene er en økonomisk støtteordning fra Norge, Island og Liechtenstein til 15 land i Baltikum, Sentral- og Sør-Europa. De skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa og styrke samarbeidet mellom Norge og landene som mottar midler. 

Midlene går til fagfelt som kulturarv, miljø, klima, helse og forskning. Riksantikvaren er en strategisk partner for EØS-midlene og har et spesielt ansvar for å informere norsk kulturarvsektor og veilede norske aktører som deltar i kulturarvprosjekter. Dette gjelder særlig for de landene hvor Riksantikvaren er programpartner. I finansieringsperioden 2014-2021 gjelder det Estland, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia.