Nyheter

Innsigelse på NTNU

Riksantikvaren reiser innsigelse til reguleringsplanen for hovedbygningen på Gløshaugen, delområde tre.

Publisert: 10. oktober 2022

NTNU, Gløshaugen Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren

I planen foreslår Statsbygg og NTNU å delvis rive og bygge nytt på hovedbygningen ved NTNU. Reguleringsplanen har vært på offentlig ettersyn i Trondheim.

– Hovedbygningen på NTNU er universitetsanleggets mest markante og kjente bygning. Vi mener at endringene som er foreslått er i direkte konflikt med fredningen og hovedbygningens nasjonale verdier, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter kulturminneloven er det mulig å gi dispensasjon fra fredninger, dersom det ikke medfører «et vesentlig inngrep».

– Hel eller delvis riving av en fredet bygning vil i så godt som alle tilfeller innebære et vesentlig inngrep, sier Geiran. – Samlet sett viser planforslaget endringer som overskrider hva det kan gis dispensasjon for etter kulturminneloven, og derfor reiser vi innsigelse mot planforslaget.

Gjennom fredningen er Gløshaugen valgt ut som et av landets viktigste kulturminner. Gjennomføringen av planene forutsetter at hovedbygningen må avfredes. – Det er Riksantikvaren som beslutter om en bygning kan avfredes, og derfor valgte vi å overta saken fra Trøndelag fylkeskommune, sier Geiran.

Reguleringen åpner for å endre hovedbygningens sørfasade vesentlig. Den freda bibliotekfasaden vil ikke lenger utgjøre hovedbygningens fasade mot campus, og biblioteket vil endres fra å være en egen og godt synlig bygningsfløy til en romsekvens inne i et større nybygg.

– I utgangspunktet er NTNUs ide om å utvikle hovedbygningen til et såkalt hovedknutepunkt for universitetet god, men vi mener at den revitaliseringen som utbyggerne ønsker seg kan oppnås ved mindre inngripende endringer, sier Geiran.

For eksempel kan eksisterende rom i større grad benyttes til undervisning. En mer aktiv bruk av bygningen til undervisning vil styrke bevisstheten om bygningens betydning og historie, i tillegg til at den er et landemerke og et signalbygg for NTNU.

– Nye funksjoner i fredede bygninger gir ofte både god og bærekraftig ressursbruk og godt kulturminnevern, sier Geiran, og og vi ser frem til en god dialog med utbygger om dette.

Når det gjelder universell utforming, vil kulturmiljøforvaltningen så langt det er mulig forsøke å finne gode løsninger. Det finnes flere gode eksempler på at det er mulig å ivareta både universell utforming og kulturminnene.

Fredningen av Gløshaugen

Universitetsområdet på Gløshaugen ble regulert i 1901, etter at Stortinget vedtok å legge NTH til Trondheim. Hovedbygningen på NTNU er tegnet av Bredo Greve, og ble bygget i perioden 1905-16. Midtfløyen ble utvidet i 1947 med et tilbygg til biblioteket tegnet av Finn Berner og Tycho Castberg.

Hovedbygningen var en av fire bygninger som dannet en ramme omkring et åpent og ubebygd areal, en “campus”. Fra starten av var det fire bygninger som hadde en ensartet arkitektur: Hovedbygningen, Kjemisk laboratorium (Gamle kjemi), Elektroteknisk institutt og Varmekraftlaboratoriet, (nedbrent 1957). Hovedbygningen har i seg selv, og sammen med de øvrige og eldste høyskolebygningene på Gløshaugen nasjonal verdi, både arkitektonisk og kulturhistorisk og i norsk utdanningshistorie.

I de tre første årene etter at hovedbygningen var reist, holdt biblioteket til i et tårnværelse i 3. etasje, men fra 1916 var biblioteket på plass i 1. etasje og en lesesal med 76 plasser innredet. I 1924 ble sokkeletasjen tatt i bruk som bokmagasin. I 1946 ble den gamle lesesalen ominnredet til utlånsekspedisjon, og ny lesesal på 350 m2, bokmagasin i to etasjer under lesesalen samt to lave fløyer mot øst og vest ble bygget til.

Hovedbygningen ved NTNU ble fredet ved vedtak i 1994, og biblioteket ble fredet gjennom en landsverneplan for statens kulturhistoriske eiendommer i 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiøret.

I fredningsbestemmelsene for Hovedbygningen fra 1994 heter det:

I. Det er ikke tillatt å bygge på eller rive, helt eller delvis, den fredede bygningen.

II. Utskifting av bygningselementer og materialer, eller forandring av overflatebehandling eller farger eller annet arbeid som går videre enn vanlig vedlikehold på den fredede bygningen, er ikke tillatt. Dette gjelder både i eksteriøret og i de deler av interiøret som omfattes av fredningen.

III. Vedlikehold og istandsetting skal utføres med tradisjonelle materialer og etter metoder tilpasset bygningens egenart.

Fredningen fra 1994 vektla i liten grad hovedbygningens utdanningshistoriske verdi. I 2014 ble det derfor vedtatt en fredning som omfatter bibliotek/lesesal, lesesal for professorer, konstruksjonssal og auditorium.

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153