Dette er en felles internasjonal standard som utvikles for å kartlegge konsekvensene av klimaendringer på verdensarvsteder og for lokalbefolkningen der. Kartleggingen er et grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for å ta vare på verdensarven i et endret klima.
Arbeidsverkstedet arrangeres på Vega verdensarvsenter 4.-7. april 2022, med Miljødirektoratet, Stiftelsen Vega Verdensarv og Riksantikvaren som norske samarbeidspartnere. Torsdag 7. april kl 19 presenteres resultatene på det åpne arrangementet «Vega verdensarv om 20 år?».
Måler også virkninger for lokalsamfunnet
Anerkjente forskere ved James Cook-universitetet i Australia har utviklet et verktøy med en metode (Climate Vulnerability Index) som skal være rask og enkel å bruke. Det er denne metoden som nå prøves ut på Vega. Den vurderer også virkningene av klimaendringene for lokalsamfunnene og deres økonomiske, sosiale og kulturelle avhengighet av verdsarvstatusen, og hvilken kapasitet de har for å omstille seg i møte med klimaendringer.
Internasjonalt anerkjent metode
Scott Heron og Jon Day er de australske forskerne som har utviklet metoden. Den skal fungere som en standard som kan brukes på alle UNESCOs verdensarvsteder.
De samarbeider også med den amerikanske klimaforskeren Adam Markham fra Union of Concerned Scientists i USA, som er tilknyttet FNs klimapanel.
De deltar i en workshop sammen med innbyggere fra Vega, representanter for norske verdensarvsteder, Vega kommune, Nordland fylkeskommune, Meterologisk institutt, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), Miljødirektoratet og Riksantikvaren.
De siste årene har metoden fått stadig større anerkjennelse, internasjonalt. At en nå systematisk kan måle konsekvensene av klimaendringer på alle verdensarvsteder, med en transparent og etterprøvbar metode, vil være veldig verdifullt i arbeidet med å sikre verdensarven mot klimaendringer.
Norsk verdensarvsted
Vegaøyan på Helgelandskysten i Nordland har vært oppført på Unescos liste over verdens natur- og kulturarv siden 2004.
I området har det vært drevet fangst og fiske de siste 10 000 årene. Vegaøyan består av femten øyvær hvor til sammen 59 øyer har vært bebodd.
Allerede i skrifter fra slutten av 800-tallet er ærfugldrift omtalt som næringsvei i Norge. Gjennom middelalderen og fram til i dag har sanking av egg og dun fra de ville ærfuglene vært en viktig del av næringsgrunnlaget på Helgelandskysten. Fremdeles holdes tradisjonen med dunsanking for dyneproduksjon i hevd på flere øyer i verdensarvområdet.
Verdensarv påvirkes av klimaendringer
Klimaendringene blir stadig mer merkbare, også for UNESCO og verdesarvkomiteen. Under forrige møte i verdensarvkomiteen, sommeren 2021, var flere av de innkomne sakene knyttet direkte til problematikk som følge av klimaendringer i områder med verdensarv.
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
Mer informasjon
Se også nettsidene til Vega verdensarvsenter / Stiftelsen Vega verdensarv.
