Klima
Bærekraftig by- og stedsutvikling
I de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er det et tydelig mål om en mer bærekraftig by- og stedsutvikling, samtidig som man reduserer klimagassutslippene. Det pekes på utvikling av kompakte byer og tettsteder, og effektiv og bærekraftig utnyttelse av allerede utbygd areal som tilrettelegger for kollektivtransport, sykkel og gange. Dette fremmes som en god strategi for å redusere arealbruksendringer, og dermed bidra til reduksjon av klimagassutslipp.
Fortetting
Fortetting kan være et klimamessig godt grep, og innebærer at ekstensivt utnyttede arealer og arealer ute av bruk kan tas i bruk til nye formål. Men mangel på arealer til utbygging av boliger, offentlige tjenester og næringsvirksomhet legger stort press på kulturmiljø. Det gjelder for eksempel historiske bysentra, grøntanlegg, verneverdig bebyggelse og kulturlag under bakken. Utbyggingspress og manglende bruk og vedlikehold av eksisterende bygninger er de vanligste årsakene til tap av kulturmiljø eller forringelse av kulturmiljøverdier. Flere nye rapporter viser at det å ta vare på kulturmiljø lønner seg i et klimaperspektiv. Det er ofte mer energikrevende å sanere og bygge nytt sammenlignet med å gjenbruke og rehabilitere eksisterende bygninger. Dette gir gode argumenter for at det er mulig å satse på at klimagassutslipp kan reduseres ved økt ombruk av eksisterende bygninger og infrastruktur, og ivaretakelse av kulturmiljø.
Attraktiv by- og tettstedsutvikling
For å sikre en formålstjenlig fortetting er det viktig at øvrige miljøinteresser og bærekraftprinsipper ivaretas slik at attraktivitet og byer og steders «levbarhet» ikke svekkes. Attraktiv by- og tettstedsutvikling handler om å ivareta lokalt særpreg og forstå sammenhengen med næringsmessig, kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping. Kulturmiljø er viktig for verdiskapning, og bidrar til stedstilhørighet og opplevelsen av lokalt særpreg. Kulturmiljø bør derfor vurderes som et utgangspunkt for videre utvikling, hvor ombruk av eksisterende bygninger og bystrukturer legges til grunn for nye planer.
I diskusjoner og forhandlinger om fortetting opplever Riksantikvaren at det ofte fremmes løsninger hvor eksisterende bebyggelse må vike for ny bebyggelse. Riksantikvaren mener derfor at eksisterende bebyggelse må inngå i utviklingen, for å begrense utslipp av klimagasser og bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft ellers i arealbruken.
Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling
Riksantikvarens Bystrategi er et policydokument for kulturmiljøforvaltning i byer og tettsteder og et faglig verktøy for by- og stedsutvikling. Bystrategien inngår som grunnlag for Riksantikvarens vurderinger og prioriteringer, blant annet i arealplansaker knyttet til kulturmiljøer av nasjonal interesse. I tillegg brukes bystrategien som et kunnskapsgrunnlag i flere av Riksantikvarens prosjekter og satsinger, både nasjonalt og internasjonalt. Bystrategien beskriver utfordringsbildet og inneholder anbefalinger om hvordan kulturhistorisk viktige bymiljøer bør forvaltes, til regional og kommunal forvaltning samt statlige og private utbyggere og eiere. Bystrategien er også et nyttig verktøy for konsulenter som arbeider med plan- og byggesaker.
Bystrategien kommer med følgende anbefalinger for forvaltning av kulturmiljø i byer og tettsteders bidrag til reduksjon av klimagassutslipp (mål 7).
- Utviklingspotensialet i historiske bymiljøer bør kartlegges på detaljnivå, slik at fortetting og ombruk skjer med hensyn til kulturmiljøene.
- Det er viktig at fortetting planlegges og gjennomføres slik at kulturmiljøene ivaretas og kvalitetene som gir levbare byer opprettholdes.
- Ukritisk fortetting og bygging av høyhus innenfor kulturmiljøer og i tilknytning til kulturmiljøer kan redusere byenes attraktivitet og levbarhet og dermed svekke muligheten for en bærekraftig byutvikling.
- Sirkulærøkonomiske prinsipper bør vektlegges. Potensialet for ombruk av eksisterende bygninger og bystrukturer bør utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk.
- Fortsatt bruk, tilpasset ombruk og/eller rehabilitering av eksisterende bygningsmasse anbefales framfor riving og nybygging.
- For større byggeprosjekt knyttet til kulturmiljø bør det foreligge et helhetlig beslutningsgrunnlag hvor klima- og miljømessige, sosiale og økonomiske forhold vurderes. Tiltakets nytte bør vurderes i forhold til kulturmiljøets kulturhistoriske og samfunnsøkonomiske verdier.
- Ved gjennomføring av energieffektiviserende tiltak og oppgradering er det viktig at dette skjer med hensyn til kulturminnets verdi og betydning, jf. mål nr. 2.
