Klima

Klimavennlig arealbruk ­og arealplanlegging

Hvordan samfunnet forvalter og bruker byer, steder og landskap, vil være avgjørende for om vi klarer omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimavennlig arealbruk og arealplanlegging handler blant annet om å redusere utslipp fra transport og utbygging, og om å begrense nedbygging av karbonrike arealer.

Sofienlund er et fredet anlegg på Skøyen i Oslo som opprinnelig lå landlig til. I dag er Sofienlund tett omgitt av veier og ny, svært høy og dominerende bebyggelse. Bildet viser oss et dilemma som kan oppstå mellom å ta vare på verdifulle kulturmiljø, på den ene siden, og fortetting som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, på den andre siden. Foto: Marte Boro, Riksantikvaren
Landskap og klima
Bærekraftig by- og stedsutvikling
KunnskapsbankenI Kunnskapsbanken finner du oversikt over relevante publikasjoner, veiledere, nettsider og annet informasjonsmateriell om klima og kulturmiljø.

Den europeiske landskapskonvensjonen

Kulturmiljø og landskap skal ivaretas i tråd med internasjonale avtaler og nasjonale mål. Den europeiske landskapskonvensjonen ble godkjent av Norge i 2001, og trådte i kraft i 1. mars 2004. Konvensjonen angår alt landskap – fra bylandskap til kyst- og fjellandskap, fra særlig verdifulle landskap til landskap som trenger kvalitetshevende tiltak. Den understreker behovet for å sikre et mangfold av landskap som en felles ressurs, gjennom målrettet planlegging, forvaltning og vern. Konvensjonen legger til grunn en helhetlig tilnærming til landskap, der økologiske og kulturhistoriske sammenhenger ivaretas Landskapsforandringer, som følge av sosiale, økonomiske og miljømessige prosesser, må styres og samordnes med sikte på en bærekraftig utvikling. Målet bør være langsiktig ressursforvaltning fremfor kortsiktig økonomisk gevinst.

Norge har forpliktet seg til å:

  • vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket
  • integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap
  • forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap
  • utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter
  • bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater

Satsinger

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er en landsomfattende oversikt over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, og ledes av Riksantikvaren. Registeret innebærer ikke et formelt vern, men skal være et verktøy for kommunene og relevante sektorer slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging.

Utvalgte kulturlandskap i landbruket (UKL) er en tverrfaglig, felles satsning mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er så langt registrert 46 utvalgte områder. I disse områdene gis det spesielle tilskudd til drift, forankret i frivillige avtaler mellom grunneiere/ brukere og staten.

Nedbygging

Nedbygging gir utslipp på rundt 2 millioner tonn CO2 årlig. Kommunens arbeid med arealplanlegging er avgjørende for å redusere disse utslippene. Les mer om dette på Miljødirektoratet.no

Siste nytt

Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning2021
Riksantikvarens eksempelsamlingI Kunnskapsbanken finner du oversikt over relevante publikasjoner, veiledere, nettsider og annet informasjonsmateriell om klima og kulturmiljø.

Publisert: 9. februar 2022