Klima
Landskap og klima
Kyst- og fjellandskap, utmark- og reinbeiter, setergrender og skogsområder er landskap med stor kulturhistorisk verdi og verdi for næringsaktiviteter og friluftsliv. Disse mangfoldige landskapene er også viktige i klimasammenheng og må forvaltes gjennom helhetlig og langsiktig arealplanlegging.
Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging vil være et viktig redskap for å sikre at mangfoldet av kulturmiljøer og landskap inngår i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og blir tatt vare på i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Hovedprinsippene i miljøvernet må ligge til grunn: Bruk og vern av ressurser, bærekraft, sektoransvar, føre-var-prinsipp og kostnadseffektivitet.
Det er viktig at klimaeffekter av planlagte arealbruksendringer beregnes, vurderes og legges til grunn i arealplanleggingen. Kulturmiljøer og landskap kan bidra positivt til klimagassbudsjettet gjennom karbonbinding i beitelandskap, myr og skog. Omdisponering av slike karbonrike arealer til andre formål vil føre til klimagassutslipp og vil kunne ha negative konsekvenser for klima, økosystemer og kulturmiljøer. Det bør utvikles helhetlige verktøy for klimagassberegning hvor både arealer og kulturmiljø inngår.
Planlegging etter plan- og bygningsloven
Arealbruksendringer er i dag en av de største truslene mot tap av kulturhistoriske verdier. Tiltak for klimagassreduksjon og klimatilpasning i andre sektorer kan også ha negative konsekvenser for kulturmiljø. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal fremme helhet og sikre både bruk og vern av arealer. Når et tiltak planlegges, blir verdien av kulturmiljøer og landskap vurdert opp mot den verdi det planlagte tiltaket har. En slik prosess bidrar til dynamikk i arealforvaltningen for alle parter og aktører. Det gir også kommunen og innbyggerne muligheten til å være med på å utforme en arealforvaltning der både bruk og vern er likeverdige tema. Avgjørelsen som fattes, skal være vurdert opp mot de nasjonale målene for kulturmiljø, naturmiljø og klima. Det betyr at også kulturmiljøinteressene skal bringes inn, bli vurdert, avveid mot andre interesser og innarbeidet på en tilfredsstillende måte.
Konsekvensutredninger for klima og miljø
Når vi ønsker å bruke arealer til ulike formål, må det vurderes hvilke konsekvenser planen eller tiltaket kan få for klima og miljø. I denne veilederen finner du den anerkjente metoden for å beregne virkninger av planer og tiltak på klima og miljø. Metoden skal brukes ved konsekvensutredning av alle planer og tiltak. Veilederen angir metoder for å kartlegge klima- og miljøtema, sette verdier og vurdere påvirkning og konsekvens. Beskrivelse og verdivurdering av kulturmiljøene skal brukes til å vurdere om og i hvilken grad planen eller tiltaket påvirker disse.
Klimagassutslipp og karbonbinding i jordbrukslandskapet
Husdyrhold med beitedyr har vært en sentral del av norsk jordbruk gjennom mange tusen år, og er en viktig del av den norske kulturarven, med åpne beitelandskap, setermiljøer, bygningskultur og immateriell kulturarv. En optimalisering av matproduksjon basert på landets tilgjengelige ressurser vil gi ivaretakelse av åpne kulturlandskap, artsrike og kulturbetingete naturtyper og åkerarealer og beitemark som lagrer karbon. Det vil forutsette en omlegging av virkemiddelsystemet i retning av å stimulere til husdyrbruk der det ikke er mulig å dyrke korn, frukt og grønnsaker, og belønne grasproduksjon og beite i inn- og utmark, inkludert tungdrevne arealer, og revitalisere seterdrifta.
Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030, vektlegger betydningen av norsk matproduksjon og at husdyr på beite er viktige for å holde kulturlandskapet i hevd i områdene som er best egnet for husdyrproduksjon. Det er behov for mere kunnskap om hvordan ulike former for gårdsdrift virker inn i økologiske kretsløp og hvordan det kan bidra til utslippsreduksjon og karbonbinding.
Satsingen på Utvalgte kulturlandskap i jordbruket de siste ti årene har gitt erfaring og kunnskap som bidrar til en bedre forvaltning av natur- og kulturminneinteresser i jordbrukslandskapet. Jordbruk som utnytter lokale gress- og utmarksressurser representerer en type drift som kan gi gevinster i form av karbonlagring i landskapet, økt matproduksjon og selvforsyning, og ivaretakelse av kulturlandskap og artsrike og kulturbetingete naturtyper.
- Miljødirektoratet om å redusere utslipp og øke karbonlagring i jordbruket
- Landbruksdirektoratet om Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Klimagassutslipp og karbonbinding i skog og myr
Bevaring av skog og myr er viktig om vi skal nå klimamålene. Skog og myr binder og lagrer store mengder karbon. Avskoging og omdisponering av skog til andre formål, som infrastruktur, bebyggelse og jordbruk, er en stor kilde til CO₂-utslipp. Likeså gir det store CO₂-utslipp med uttak av torv og drenering av myr for å etablere dyrket mark eller annen arealbruksendring. Jo dypere en myr er, jo større er karbonlageret og desto høyere utslipp vil forekomme ved en arealbruksendring.
Disse karbonrike arealene er også viktige for kulturmiljøforvaltningen, da de kan ha store kulturhistoriske verdier. Både skog og myr kan inneholde automatisk fredete kulturminner og andre kulturminner. Myr og til en viss grad skogsjord er også et arkiv over vegetasjonsutviklingen fra istida og fram til i dag. Her kan menneskelig påvirkning av vegetasjonen studeres. Vern av kulturmiljø og landskap i slike områder kan derfor bidra positivt til å bevare karbonrike arealer. Det er behov for å frembringe mer kunnskap på feltet og tydeliggjøre både interessekonflikter og områder hvor reduksjon av klimagassutslipp og kulturmiljøinteresser sammenfaller.
